1Abia gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i Davids-byen, og hans sønn Asa ble konge etter ham. I hans dager hadde landet fred i ti år.
7Asa sa til folket i Juda: «La oss bygge ut disse byene og reise murer omkring dem, med tårn og porter og bommer. Ennå rår vi fritt over landet, fordi vi har søkt Herren vår Gud. Vi søkte ham, og han gav oss ro på alle kanter.» Så begynte de å bygge, og det gikk godt.
8Asa hadde en hær på tre hundre tusen mann fra Juda, væpnet med store skjold og spyd, og to hundre og åtti tusen mann fra Benjamin, som bar små skjold og skjøt med bue. Alle var djerve stridsmenn.
9Serah fra Nubia gikk en gang til angrep på judeerne med en hær på tusen ganger tusen mann og tre hundre stridsvogner. Da han var kommet så langt som til Maresja,
10rykket Asa ut mot ham. De fylket seg til strid i dalen nord for Maresja.
11Da ropte Asa til Herren sin Gud og sa: «Herre, for deg gjør det ingen forskjell om den du vil hjelpe, er sterk eller kraftløs. Hjelp oss, Herre, vår Gud! For det er deg vi setter vår lit til, og i ditt navn har vi gått mot denne veldige hæren. Herre, du er vår Gud. Vis at ingen mennesker kan stå seg mot deg!»
12Da laget Herren det så at nubierne ble slått av Asa og judeerne og måtte flykte.
13Asa og hæren som var med ham, forfulgte nubierne helt til Gerar, og nubierne falt til siste mann. De ble knust av Herren og hans hær, og judeerne tok et veldig bytte.
14De inntok alle byene omkring Gerar; for en redsel fra Herren var kommet over folket der. De plyndret alle disse byene; for der var det mye å ta. 17,10
15De slo også i hjel noen folk som drev med feavl, og førte bort en mengde sauer og kameler. Så vendte de tilbake til Jerusalem.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
