Esekiel 33 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Profeten som Israels vaktmann

1Herrens ord kom til meg, og det lød så:

2Menneske, tal til dine landsmenn og si: Når jeg sender sverd mot et land, vil folket der velge ut en av sine egne og gjøre ham til sin vaktmann.

3Når så mannen ser sverdet komme mot landet, blåser han i horn og advarer folket.

4Hvis noen som hører hornsignalet, ikke bryr seg om advarselen, slik at sverdet kommer og river ham bort, da er han selv skyld i sin død.

5Han hørte hornsignalet, men brydde seg ikke om advarselen. Derfor må han selv ta skylden for sin død. Hadde han latt seg advare, hadde han berget livet.

6Nå kan det hende at vaktmannen ser sverdet komme, men ikke blåser i hornet og ikke advarer folket. Når sverdet kommer og river en av dem bort, da skjer det fordi han har syndet. Men vaktmannen vil jeg kreve til ansvar for hans død.

7Du menneske, jeg har satt deg til vaktmann for Israels ætt. Når du hører et ord fra min munn, skal du gi dem en advarsel fra meg.

12Du menneske, si til dine landsmenn: Når den rettferdige synder, kan hans rettferd ikke berge ham. Og når den ugudelige vender om fra sin ondskap, skal hans ondskap ikke felle ham. Den rettferdige kan ikke leve ved sin rettferd når han synder.

23Herrens ord kom til meg, og det lød så:

24Menneske, de som bor blant ruinene der borte i Israels land, de sier: «Abraham var alene, og enda tok han landet i eie. Vi er mange, og vi har fått det til eiendom.»

27Du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, de som bor blant ruinene, skal falle for sverd; den som er ute på marken, gir jeg til føde for villdyrene, og de som holder til i fjellborgene og hulene, skal dø av pest.