1Moses svarte: «De vil vel ikke tro meg og ikke høre på meg, men si at Herren ikke har vist seg for meg.»
2Da spurte Herren: «Hva er det du har i hånden?» «En stav,» svarte han.
10Men Moses sa til Herren: «Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener; jeg har vanskelig for å tale og uttrykke meg.»
13Men han sa: «Å Herre, send en annen, send hvem du vil!»
14Da ble Herren harm på Moses og sa: «Har du ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han kan tale. Nå kommer han og møter deg, og når han ser deg, blir han inderlig glad.
15Du skal tale til ham og legge ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med både deg og ham når dere taler, og lære dere hva dere skal gjøre.
24Mens Moses var underveis og overnattet et sted, kom Herren imot ham og ville ta hans liv. 1 Mos 17,13f
25Da tok Sippora en kvass stein og skar av forhuden på sin sønn. Hun berørte bena til Moses og sa: «Du er min blodbrudgom.»
26Så lot Herren ham være. Det var omskjærelsen hun tenkte på da hun sa blodbrudgom.
27Herren sa til Aron: «Gå og møt Moses i ørkenen!» Han gikk av sted og møtte Moses ved Guds fjell, og han kysset ham. 3,1
28Moses kunngjorde for Aron alle de ord som Herren hadde sendt ham med, og alle de tegn han hadde befalt ham å gjøre.
29Så gikk Moses og Aron og samlet alle israelittenes eldste.
30Aron bar fram alle de ord som Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene, mens folket så på.
31Og folket trodde. Da de hørte at Herren nå hadde tatt seg av israelittene og sett deres nød, bøyde de seg til jorden og tilbad.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
