1Jeg er inderlig lei av livet.
Nå lar jeg min klage få fritt løp,
jeg vil tale ut, bitter i sinn.
2Jeg sier til Gud: Fordøm meg ikke!
La meg få vite hvorfor du anklager meg.
3Har du noen glede av å gjøre urett,
av å vrake det som du selv har frembrakt,
og la lyset skinne over de ondes planer?
4Har du da øyne som en skapning,
ser du slik som mennesker ser?
5Er dine dager som menneskets dager
og dine leveår som mannens år,
6siden du leter etter skyld hos meg
og spør etter mine synder?
7Du vet at selv om jeg er uskyldig,
kan ingen berge meg ut av din hånd.
8Det er du som har formet og skapt meg,
og så snur du om og utsletter meg!
9Husk, du har laget meg av leire,
og så lar du meg bli til jord igjen!
10Du lot meg renne ut som melk
og løpe sammen som ost.
11Du kledde meg med hud og kjøtt
og vevde ben og sener i meg.
12Du gav meg liv og var trofast mot meg,
omhyggelig vernet du min ånd.
13Men dette gjemte du i ditt hjerte,
jeg vet du hadde det i sinne:
14Om jeg syndet, ville du vokte på meg
og ikke frikjenne meg for skyld.
15Ve meg om jeg var skyldig!
Og selv om jeg hadde rett,
kunne jeg ikke løfte hodet.
Jeg er mett av skam og full av smerte.
16Om jeg likevel løftet hodet,
ville du jage meg som en løve
og opptre underlig mot meg igjen.
17Du ville føre nye vitner mot meg,
vise meg økende uvilje
og stadig sende dine hærer mot meg.
18Hvorfor lot du meg komme ut av mors liv?
Å, om jeg var død før noen fikk se meg!
19Da hadde det vært som om jeg aldri var til,
fra mors liv var jeg blitt ført til graven.
20Hvor få mine levedager er!
Å, om han ville la meg være,
så jeg kunne få litt glede
21før jeg går bort til det belgmørke landet,
som jeg aldri vender tilbake fra,
22et land så dystert som svarte natten,
der det er stummende mørke og forvirring,
og hvor lyset er mørkt som natten.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
