1Herre, du er min Gud.
Jeg lovsynger deg og priser ditt navn.
For i troskap og sannhet har du fullført
de under du planla i gammel tid.
2Du gjorde byen til en steinrøys,
den befestede byen ble en ruinhaug.
De fremmedes borg er jevnet med jorden,
den skal aldri bygges opp igjen.
3Derfor skal et mektig folk gi deg ære,
i voldsmenns by skal de frykte deg.
4Du ble et vern for de vergeløse,
et vern for de fattige i deres nød,
et ly mot regnskyll, en skygge mot heten.
Når voldsmenn fnyser,
er det som regnskyll mot muren,
5som hete i et uttørret land.
Du fikk de fremmedes bråk til å stilne.
Som en sky gir skygge mot heten,
ble sangen av voldsmenn dempet.
Herrens gjestebud6På dette fjell skal Herren, Allhærs Gud,
gjøre et gjestebud for alle folk,
et gjestebud med fete retter,
et gjestebud med gammel vin,
med fete, margfulle retter
og gammel, klaret vin.
7På dette fjell skal han fjerne
sløret som tilhyller alle folk,
dekket som er lagt over alle folkeslag.
8Han skal oppsluke døden for evig.
Herren vår Gud skal tørke
tårene bort fra hvert ansikt.
Fra hele jorden skal han ta bort
den skjensel hans folk lider.
For Herren har talt. Israels frelse og Moabs undergang
9Den dagen skal de si: «Se, dette er vår Gud!
Vi ventet på ham, og han frelste oss;
dette er Herren som vi satte vårt håp til.
La oss juble og glede oss over hans frelse!»
10For Herrens hånd skal hvile
over dette fjellet.
Men moabittene skal tråkkes ned i sitt land,
som halm tråkkes i gjødselvann.
11Der strekker de hendene ut
som når en legger på svøm.
Men Herren slår deres hovmod ned,
selv om de kaver med hendene.
12Dine høye festningsmurer støter han ned,
han jevner dem med jorden
og styrter dem i støvet.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
