1Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
2De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde ham.
12Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, satte han seg til bords igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?
13Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det.
Den som spiser mitt brød,
viste meg hælen.
19Nå sier jeg dere dette før det skjer, for at dere, når det er skjedd, skal tro at «jeg er Han».
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i sitt innerste og utbrøt: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.» Et nytt bud
31Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen forherliget, og Gud ble forherliget ved ham.
32Og er Gud blitt forherliget ved ham, skal Gud også gi ham del i herligheten, og han skal gjøre det snart. Jesus forutsier Peters fornektelse(Matt 26,33–35; Mark 14,27–31; Luk 22,31–34)
36Simon Peter sier til ham: «Herre, hvor går du hen?» Jesus svarte: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg.» 21,18f
37«Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå?» sier Peter. «Jeg vil gi livet mitt for deg.»
38Jesus svarte: «Du vil gi livet for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
