Matteus 11 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Jesu svar til døperen Johannes(Luk 7,18–23)

1Da Jesus hadde sagt det han ville pålegge sine tolv disipler, drog han derfra for å undervise og forkynne rundt om i byene.

2Johannes, som satt i fengsel, fikk nå høre om alt det Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte:

Se, jeg sender min budbærer foran deg,

han skal rydde veien for deg.

11Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men selv den minste i himmelriket er større enn han.

12Fra døperen Johannes’ dager og like til nå blir himmelriket stormet, og de som stormer det, river det til seg.

16Men denne slekt, hva skal jeg sammenligne den med? Den ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre:

17Vi spilte på fløyte for dere,

men dere ville ikke danse.

Vi sang sørgesanger,

men dere ville ikke klage.

18For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: Han er besatt. Jesus refser galileiske byer(Luk 10,13–15)

20Da begynte Jesus å refse de byene hvor han hadde gjort de fleste av sine mektige gjerninger, fordi folket der ikke hadde vendt om:

21«Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerninger som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, ville de for lenge siden ha vendt om og kledd seg i sekk og aske. Sønnen gir hvile(Luk 10,21–22)

25På den tid tok Jesus til orde og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige.

28Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.