1Så kom de til den andre siden av sjøen, til Gerasener-landet.
2Da han steg ut av båten, kom en mann mot ham fra gravhulene. Han var besatt av en uren ånd
3og holdt til i gravene. Ingen var lenger i stand til å binde ham, ikke engang med lenker.
4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han av seg, og fotjernene sprengte han. Ingen klarte å rå med ham.
5Natt og dag skrek han i gravhulene og i fjellet, og slo seg selv med steiner.
6Da han fikk se Jesus langt borte, kom han løpende, kastet seg ned for ham
7og ropte høyt: «Hva har du med meg å gjøre, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg for Guds skyld, pin meg ikke!»
10Og han bønnfalt Jesus om at han ikke måtte sende dem ut av bygden.
11Nå gikk det en stor svineflokk og beitet der ved fjellet,
12og de urene ånder bad ham: «Send oss bort til svinene, så vi kan fare inn i dem!»
13Det gav han dem lov til. Da fór de urene ånder ut av mannen og inn i svinene, og hele flokken, omkring to tusen dyr, satte utfor stupet og ned i sjøen, og der druknet de.
14De som gjette dem, løp av sted og fortalte det i byen og grendene omkring, og folk kom ut for å se hva som hadde hendt.
15Da de kom fram til Jesus, så de den besatte sitte påkledd og ved sans og samling – han som hadde vært besatt av alle åndene. Da ble de forferdet.
16De som hadde sett det hele, fortalte hvordan det var gått for seg med den besatte og med svinene.
17Og folket bønnfalt Jesus om å dra bort fra bygdene deres.
18Da han gikk i båten, bad han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
19Jesus gav ham ikke lov, men sa: «Gå hjem til dine, og fortell dem alt det Herren har gjort mot deg, og at han har vært barmhjertig mot deg.»
20Men han gikk av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.Jairus’ datter og kvinnen som rørte ved Jesu kappe(Matt 9,18–26; Luk 8,40–56)
21Jesus drog igjen med båten over til den andre siden, og der samlet det seg en stor mengde om ham. Han holdt til ved sjøen,
22og da kom en av synagogeforstanderne, som hette Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for hans føtter
23og bønnfalt ham: «Min lille datter holder på å dø. Kom og legg hendene på henne, så blir hun frisk og får leve.»
35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?»
36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»
37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
