1På den tiden kom mange menn og konene deres med sterke klagemål mot sine jødiske landsmenn.
2Noen av dem sa: «Vi og våre sønner og døtre er mange. La oss få korn, så vi har noe å spise og kan berge livet.»
3Andre sa: «Vi har pantsatt våre marker, vingårder og hus for å få korn og stille sulten.»
4Atter andre sa: «Vi har lånt penger på markene og vingårdene våre for å kunne betale skatten til kongen.
5Vi er da av samme kjøtt og blod som våre landsmenn, og våre barn er som deres. Likevel må vi selge våre sønner og døtre som treller. Ja, noen av døtrene våre er allerede blitt vanæret. Og vi kan ikke gjøre noe for å hindre det, fordi markene og vingårdene våre tilhører andre.»
6Da jeg hørte deres klagemål og det de fortalte, ble jeg brennende harm.
7Etter å ha tenkt saken igjennom, irettesatte jeg stormennene og forstanderne og sa til dem: «Dere legger byrder på deres landsmenn!» Så sammenkalte jeg et stort folkemøte mot dem
15De som var stattholdere før meg, hadde lagt tunge byrder på folket. De tok brød og vin fra dem og dessuten førti sekel sølv. Også deres tjenestemenn underkuet folket. Men det gjorde ikke jeg; for jeg fryktet Gud.
16Men jeg var med og arbeidet på denne muren, enda jeg ikke eide jord; og alle mine menn tok del i arbeidet der.
17Hundre og femti mann av jødene og forstanderne spiste ved mitt bord, dessuten de som kom til oss fra grannefolkene.
18Hver dag gikk det med en okse, seks utsøkte sauer og noen fugler, og hver tiende dag var det rikelig med vin av alle slag. Dette bekostet jeg selv. Likevel gjorde jeg ikke krav på det underhold som stattholderen har rett til. For arbeidet var en tung byrde for mitt folk.
19Kom meg i hu, min Gud, og regn meg til gode alt det jeg har gjort for dette folket!
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
