1Når du sitter til bords med en mektig mann,
så legg nøye merke til hva du har for deg,
2og sett en kniv for strupen
hvis matlysten er for stor.
3Ha ikke lyst på hans lekre retter,
for det kan være svikefull kost.
4Strev ikke etter å bli rik
når du må oppgi din innsikt.
5Når du ser etter rikdommen, er den borte,
plutselig har den fått vinger
og flyr til værs som en ørn.
6Spis ikke av den misunneliges brød,
ha ikke lyst på hans lekre retter.
7For han er en beregnende mann.
Han sier nok til deg: «Spis og drikk,»
men hans hjerte er ikke med deg.
8Den biten du har spist, må du kaste opp igjen;
dine vennlige ord er spilt møye.
9Du skal ikke tale til en dåre,
for han ringeakter dine kloke ord.
10Flytt ikke gamle grensesteiner,
og treng ikke inn på farløses jord!
11For deres løsningsmann er sterk,
han skal føre saken de har med deg.
12Vær villig til å høre på formaning,
og lytt til forstandige ord!
13La ikke gutten mangle tukt!
Gir du ham pryl, skal han ikke dø.
14For når du slår ham med riset,
berger du ham fra dødsriket.
15Min sønn, har du visdom i hjertet,
blir jeg også inderlig glad.
16Det jubler inne i meg
når du taler det som er rett.
17Vær ikke harm på syndere,
men vis alltid iver for gudsfrykt!
18Gjør du det, da har du en fremtid,
og ditt håp er ikke forbi.
19Hør nå min sønn, og bli vis,
styr dine tanker den rette veien!
20Vær ikke blant dem som fyller seg med vin,
eller blant dem som fråtser i kjøtt.
21For den som eter og drikker, blir fattig,
og rusen kler folk i filler.
22Hør på din far, som gav deg livet,
og ringeakt ikke din gamle mor!
23Kjøp sannhet og selg den ikke,
kjøp visdom, tukt og forstand!
24Den rettferdiges far kan sannelig juble,
den som får en klok sønn, blir glad.
25Vær til glede for din far og din mor,
la henne som fødte deg, juble.
26Min sønn, gi meg ditt hjerte,
bruk øynene og akt på mine veier!
27En skjøge er som en dyp grav,
en fremmed kvinne som en trang brønn.
28Ja, hun ligger på lur som en røver
og øker tallet på troløse menn.
29Hvem roper akk, og hvem roper ve,
hvem har strid, og hvem må klage?
Hvem har uten grunn fått sår,
og hvem har sløve øyne?
30Jo, de som sitter lenge oppe og drikker,
de som kommer for å smake på kryddervinen.
31Se ikke på vinen, hvor den gløder,
hvordan den funkler i begeret,
og hvor lett den renner ned.
32Til sist kan den bite som en slange
og stikke som en giftig orm.
33Da ser dine øyne underlige ting,
og du taler tull og tøv.
34Det er som om du lå midt ute på havet
eller klynget deg til mastetoppen.
35«De slo meg, men det gjorde ikke vondt;
de banket meg, men jeg merket det ikke.
Når skal jeg våkne av rusen?
Da vil jeg få tak i mer vin.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
