1Men nettopp som Jeroboam stod foran alteret og tente offerilden, kom det etter Herrens vilje en gudsmann fra Juda til Betel.
2På Herrens bud ropte han mot alteret: «Alter, alter! Så sier Herren: Det skal fødes en sønn i Davids ætt; Josjia skal han hete. På deg skal han ofre prestene fra offerhaugene som tenner offerild på deg; på deg skal han brenne menneskeben.»
31Da han hadde gravlagt gudsmannen, sa han til sønnene sine: «Når jeg dør, skal dere legge meg i den graven som gudsmannen ligger i. Dere skal legge mine ben ved siden av hans.
32For det skal oppfylles, det ordet som han etter Herrens bud ropte mot alteret i Betel og mot alle helligdommer på haugene ved byene i Samaria.»
33Heller ikke etter denne hendingen vendte Jeroboam om fra sin onde ferd. Han fortsatte med å gjøre hvem han ville til prester på offerhaugene. Alle som hadde lyst til det, innviet han til prester på haugene. 12,31; 2 Mos 28,41
34Dette førte skyld over Jeroboams ætt, og det ble årsak til at den ble utslettet og utryddet fra jorden.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
