1Akas var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i seksten år. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, slik hans ættefar David hadde gjort.
5Herren hans Gud overgav ham derfor til arameerkongen. Arameerne slo ham og førte mange av hans folk som fanger til Damaskus. Han ble også overgitt til Israels konge, som vant en stor seier over ham.
7Sikri, en kriger fra Efraim, drepte kongssønnen Ma'aseja, slottshøvdingen Asrikam, og Elkana som var nest etter kongen.
8Israelittene førte med seg som fanger to hundre tusen av sine frender, med koner, sønner og døtre. De tok også stort bytte fra dem og førte det til Samaria.
9Der var det en av Herrens profeter som hette Oded. Han gikk ut mot hæren da den kom til Samaria, og sa til dem: «Hør, Herren, deres fedres Gud, har i sin harme overgitt Juda til dere. Men dere har slått dem ned med slikt raseri at det har nådd til himmelen.
10Og nå tenker dere å underkue folket fra Juda og Jerusalem og bruke dem som treller og trellkvinner. Har dere ikke selv stor nok skyld mot Herren deres Gud?
11Hør nå på meg! Send tilbake de frendene dere har ført bort som fanger. For Herrens brennende vrede er over dere.»
12Da var det noen av de ledende menn i Efraim som trådte fram: Asarja, sønn av Johanan, Berekja, sønn av Mesjillemot, Hiskia, sønn av Sjallum, og Amasa, sønn av Hadlai. De vendte seg til dem som var kommet hjem fra hærferden,
13og sa: «Dere skal ikke føre fangene hit! Dere tenkte visst å føre større synd og skyld over oss som allerede er skyldige for Herren. Stor er vår skyld, og Herrens brennende vrede er over Israel.»
14Krigerne slapp da fangene fri og gav fra seg det byttet de hadde røvet, rett for øynene på høvdingene og hele folkemengden.
15Så kom de mennene som nettopp er nevnt, og tok seg av fangene. De tok klær fra byttet og hadde på alle dem som var nakne. De gav dem både klær og sko, mat og drikke og salvet dem. Alle som hadde vondt for å gå, satte de opp på esler, og de førte dem til deres landsmenn i Jeriko, Palmebyen. Så vendte de tilbake til Samaria.Akas’ troløshet mot Herren
16På den tid sendte kong Akas bud til assyrerkongen og bad om hjelp.
21Enda Akas plyndret både Herrens hus og kongens slott og tok fra stormennene og gav til assyrerkongen, så hjalp det ikke.
22Selv i denne nødstid fortsatte han å være troløs mot Herren. Slik var kong Akas.
23Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde vunnet over ham, og sa: «Siden arameerkongenes guder har hjulpet dem, vil jeg ofre til dem for at de skal hjelpe meg.» Men de ble til ulykke for ham og for hele Israel.
24Akas samlet også alle de kar som var i Guds hus, og slo dem i stykker. Så stengte han dørene til Herrens hus og laget seg altere på hvert gatehjørne i Jerusalem.
25I hver eneste by i Juda laget han offerhauger og tente ild for fremmede guder. Slik vakte han harme hos Herren, sine fedres Gud.
26Det som ellers er å fortelle om Akas og det han utrettet fra først til sist, er skrevet opp i boken om Judas og Israels konger.
27Akas gikk til hvile hos sine fedre. De gravla ham i Jerusalem, inne i byen; for de ville ikke legge ham i Israels kongegraver. Hans sønn Hiskia ble konge etter ham.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
