1Min livskraft er sloknet,
min tid er omme,
jeg har bare graven i vente.
2Sannelig, jeg er utsatt for spott,
mine øyne er trette av deres motstand.
3La en annen gå god for meg hos deg!
Hvem ville ellers gi meg håndslag?
4Du har stengt deres hjerte for innsikt,
derfor lar du dem ikke triumfere.
5En mann forteller sine venner
hvordan hans eiendom skal deles;
men hans sønner får sløve øyne.
6Du har gjort meg til spott og spe for folk,
jeg er en mann som de spytter på.
7Øynene mine er sløvet av sorg,
mine lemmer svinner som en skygge.
8De rettferdige grøsser ved synet av slikt,
den skyldfrie forarges på den som er gudløs.
9Men den rettskafne holder fast ved sin ferd,
og den som har rene hender,
får enda større kraft.
10Men dere, kom igjen alle sammen!
Jeg finner ingen vismann blant dere.
11Min tid er forbi, mine planer er knust,
alle de inderlige ønsker jeg hadde.
12Mine venner gjør natten til dag
og sier at lyset er nærmere enn mørket.
13Er det noe håp for meg?
Dødsriket er min bolig,
i mørket rer jeg mitt leie.
14Jeg roper til graven: «Du er min far!»
og til krypet i jorden: «Min mor og søster!»
15Hvor fins det noe jeg kan vente på?
Er det noen som øyner et håp for meg?
16Går håpet til dødsriket sammen med meg,
synker vi samtidig ned i støvet?
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
