Daniel 11 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

1Og jeg stod ved hans side til hjelp og vern i det første året mederen Dareios styrte.

2Nå vil jeg kunngjøre sannheten for deg.»Verdensrikene og det hellige folk

Det skal enda komme tre konger i Persia. Den fjerde skal samle seg større rikdom enn alle de andre, og når rikdommen har gjort ham mektig, skal han egge alle til strid mot det greske rike.

3Så kommer det en krigerkonge. Han skal herske med stor makt og gjøre som han selv vil.

4Men så snart han er trådt fram, skal riket hans bryte sammen og deles i fire, etter himmelretningene. Det skal ikke gå over til hans etterkommere og ikke være så mektig som da han selv styrte. For riket skal bryte sammen og gå over til andre.

5Kongen i sør skal vinne stor makt. Men en av fyrstene hans skal bli enda mektigere og vinne et herredømme som er større enn hans.

6Noen år etter skal de slutte forbund. En datter av kongen i sør kommer til kongen i nord for å trygge freden. Men hun holder ikke stand, og hennes sønn får ikke leve. De mister livet, både hun og hennes følge, hennes sønn og hennes ektemann.

7På den tid skal et av skuddene fra hennes røtter komme i hans sted. Han går mot fiendehæren og bryter inn i festningen til kongen i nord og vinner.

8Også deres guder fører han som bytte til Egypt, sammen med deres støpte bilder og deres kostbare kar av sølv og gull. I noen år holder han seg borte fra kongen i nord.

9Kongen i nord skal dra mot riket til kongen i sør, men må vende tilbake til sitt land.

10Siden skal sønnene hans ruste seg til strid og samle store hærstyrker. En av dem drar inn i landet og skyller over det som en flom. Men han ruster seg igjen og rykker fram mot festningen til kongen i sør.

11Da blir han harm og drar ut og kjemper mot kongen i nord, som fylker en stor hær; men hæren faller i fiendens hånd

12og blir feid bort. Da blir kongen i sør overmodig. Han feller titusener, men får likevel ikke stor makt.

13Kongen i nord fylker en ny hær som er enda større enn den første. Og etter noen år kommer han med en stor hær og et veldig tren.

14I de tider gjør mange opprør mot kongen i sør, og voldsmennene i ditt folk reiser seg, så synet blir stadfestet; men de faller.

15Kongen i nord skal komme, kaste opp en voll og innta en festningsby. Styrkene fra sør holder ikke stand; selv ikke de beste blant dem makter å gjøre motstand.

16Fienden som kommer mot dem, kan gjøre som han vil, og ingen kan stå seg imot ham. Han får fotfeste i det fagre landet og fører ødeleggelse med seg.

18Så vender han seg mot kystlandene og inntar mange av dem. Men en hærfører gjør ende på hans hovmod og gjengjelder ham for hans overmot.

19Da vender han seg mot festningene i sitt eget land. Men han snubler og faller, og det er ute med ham.

20I hans sted skal det komme en som sender en skatteoppkrever gjennom det landet som er rikets pryd. Etter kort tid blir han knust, men ikke på grunn av Guds vrede og ikke i krig. Den onde kongen

21I hans sted skal det komme en usling. Han har ikke fått kongeverdighet, men kommer uventet og river kongemakten til seg med list.

22Hærstyrker feies vekk foran ham og knuses – likeså han som vokter pakten.

23Etter at han har sluttet forbund, farer han med svik. Han drar ut, og med få folk vinner han herredømmet.

24Uventet gjør han innfall i de mest fruktbare bygdene i landet og gjør slikt som verken fedrene hans eller deres fedre har gjort. Gods som han har røvet og tatt, strør han ut til sine folk. Han planlegger angrep på de befestede byene; men det varer bare en tid.

25Så samler han alt sitt mot og all sin makt mot kongen i sør og kommer med en stor hær. Kongen i sør ruster seg også til krig med en stor og slagkraftig hær. Men han kan ikke holde stand, for det blir lagt onde planer mot ham.

26De som spiser ved hans bord, bryter hans makt. Hans hær feies bort, og det blir et stort mannefall.

31Hærstyrker som han sender ut, vanhelliger helligdommen, den faste borg, avskaffer det daglige offer og stiller opp den ødeleggende styggedom.

36Kongen skal fare fram som han vil. Han er hovmodig og gjør seg større enn alle guder, og mot Den Høyeste Gud taler han uhørte ord. Han har fremgang inntil forbannelsen tar slutt. For det som er fastsatt, må fullføres.

38I stedet ærer han borgenes gud. En gud som hans fedre ikke kjente, ærer han med gull og sølv, edle steiner og andre kostbare ting.

39Folket til en fremmed gud gjør han til mannskap i borgene. Dem som dyrker denne guden, viser han stor ære. Han setter dem til å herske over mange, og deler ut jord til dem som lønn.

40I endetiden skal kongen i sør støte sammen med ham, og kongen i nord skal storme fram mot ham med vogner og hestfolk og mange skip. Han drar inn i land etter land og farer over dem som en flom.

41Han drar inn i det fagre landet, og titusener skal falle. Men disse skal slippe unna hans hånd: Edom og Moab og de fremste av ammonittene. 8,9; 11,16

42Han rekker hånden ut mot land etter land, og heller ikke Egypt skal gå fri.

43Han får makt over alle skjulte skatter, gull og sølv og alle kostbarheter i Egypt. Selv libyerne og nubierne må følge ham.

44Da skal rykter fra øst og fra nord skremme ham, og han drar ut i stor harme for å utrydde mange og vie dem til døden.

45Han slår opp sitt kongetelt mellom havet og det fagre, hellige fjell. Men så går det mot slutten med ham, og det er ingen som hjelper ham.