1Dette er de syner som Jesaja, sønn av Amos, fikk om Juda og Jerusalem i den tiden da Ussia, Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda. Klage over Israels frafall
2Hør, du himmel, og lytt, du jord!
For Herren taler:
Barn har jeg fostret og oppdratt,
men de har satt seg opp mot meg.
3En okse kjenner sin eier,
et esel sin herres krybbe;
men Israel kjenner ingen ting,
mitt folk er uten forstand. Ve det syndige folk!
4Ve det syndige folk,
et folk som er tynget av skyld,
ætlinger av ugjerningsmenn,
sønner som bare gjør ondt.
De har gått bort fra Herren,
har foraktet Israels Hellige
og vendt ham ryggen.
5Hvorfor vil dere ha flere slag
siden dere stadig faller fra?
Hvert hode er sykt og hvert hjerte svakt.
6Fra fot til hode er ingen ting helt,
bare flenger og skrammer og åpne sår.
De er ikke renset og forbundet
og ikke bløtt opp med olje.
7Landet er blitt uhyggelig øde,
byene er brent,
fremmede eter opp jorden
like for øynene på dere.
Den ligger der som en ørken,
som når fremmede har herjet.
8Bare Sions datter er igjen,
som en løvhytte i en vingård,
som et vaktskur på en agurkmark,
som en kringsatt by.
9Hadde ikke Herren, Allhærs Gud,
latt noen av oss slippe unna,
da var vi som Sodoma,
da lignet vi Gomorra. Ikke gagnløse offer, men lydighet
10Lytt til Herrens ord,
dere Sodoma-høvdinger!
Hør på vår Guds lov,
du Gomorra-folk!
11Hva skal jeg med alle slaktofrene
som dere bærer fram? sier Herren.
Jeg er mett av brennofferværer
og av fett fra gjøkalver.
Blodet av okser og lam og bukker
bryr jeg meg ikke om.
12Når dere kommer fram for mitt åsyn,
hvem krever da av dere
at dere tråkker ned mine tempelgårder?
13Kom ikke mer med gagnløse gaver!
Offerrøken har jeg avsky for.
Nymåne og sabbat, lysing til stevner –
jeg tåler ikke ondskap og høytid sammen.
14Jeg hater nymånedagene
og festene dere feirer.
De er blitt en byrde for meg,
og den er jeg trett av å bære.
15Når dere brer hendene ut,
skjuler jeg øynene for dere;
hvor mye dere enn ber,
hører jeg dere ikke.
Hendene deres er fulle av blod.
16Vask dere, gjør dere rene!
Få de onde gjerningene
bort fra mine øyne!
Hold opp med å gjøre ondt,
17lær å gjøre det gode!
Legg vinn på det som rett er,
før voldsmannen på den rette vei,
hjelp den farløse til hans rett
og ta dere av enkers sak! Guds tilbud om nåde
18Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren.
Om deres synder er som purpur,
skal de bli hvite som snø;
om de er røde som skarlagen,
skal de bli hvite som ull.
19Dersom dere adlyder villig,
skal dere få nyte landets goder;
20men er dere uvillige og trassige,
skal dere fortæres av sverd.
Dette er ordet fra Herrens munn. Jerusalem skal dømmes og lutres
21Å, at den trofaste byen
skulle bli en skjøge!
Den var full av rett,
og rettferd bodde der,
men nå – bare mordere!
22Ditt sølv er blitt til slagg,
din vin er blandet med vann.
23Dine førere er opprørere,
de holder lag med tyver.
Alle elsker bestikkelser
og jager etter gaver.
De hjelper ikke farløse til deres rett
og tar seg ikke av enkers sak.
24Derfor sier Herren, Allhærs Gud,
Israels Veldige:
Ve, jeg vil la harmen
gå ut over mine motstandere
og hevne meg på mine fiender!
25Jeg vil vende min hånd imot deg,
rense ut ditt slagg som med lut
og skille ut alt ditt bly.
26Så vil jeg gi deg dommere igjen
som dem du hadde før,
og rådgivere som i den første tid.
Siden skal du kalles
Rettferdsby og Troskapsstad.
27Ved rett skal Sion bli forløst,
ved rettferd de som vender om.
28Men brottsmenn og syndere skal knuses,
de som svikter Herren, skal gå til grunne.
29Ja, dere får skam av eikene
som er deres lyst og glede,
og vanære av de hellige lunder
som dere så gjerne vil ha.
30Dere skal bli som en eik med vissent løv,
som en hage uten vann.
31Den sterke skal bli til stry,
hans verk skal bli en gnist,
og begge skal brenne opp
uten at noen slokker.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
