1Kong Belsasar holdt et stort gjestebud for sine tusen stormenn og satt og drakk vin sammen med dem.
5I samme stund kom fingrer av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev.
6Da ble han blek i ansiktet, og hans tanker skremte ham. Han ble veik i hoftene og skalv i knærne.
7Kongen ropte høyt at de skulle hente åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne. Han tok til orde og sa til Babylonias vismenn: «Den mann som kan lese denne skriften og si meg hva den betyr, han skal bli kledd i purpur og få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i riket.»
13Så ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til ham: «Du er altså Daniel, en av de bortførte judeere, som min far, kongen, brakte hit fra Juda!
22Og du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket deg, enda du visste alt dette.
23Du har opphøyet deg mot himmelens herre; karene fra hans hus har de brakt deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og medhustruer har drukket vin av dem. Du priste dine guder av sølv og gull, kobber og jern, tre og stein, de som verken ser eller hører eller skjønner noe. Men den Gud som har ditt liv i sin hånd, og som rår for hele din lagnad, ham har du ikke æret.
29Da befalte Belsasar at de skulle kle Daniel i purpur, henge gullkjeden om hans hals og rope ut at han skulle herske som tredjemann i riket.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
