2. Samuelsbok 18 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Absalom blir drept

1David mønstret hæren som var med ham, og satte høvdinger over den, noen over tusen og noen over hundre mann.

2Så sendte han hæren av sted, en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og bror av Joab, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Kongen sa til mennene: «Jeg vil også dra sammen med dere.»

3Men de svarte: «Du skal ikke dra ut. For om vi flykter, er det ingen som bryr seg om det, og om halvparten av oss faller, så enser ingen det. Men du er jevngod med ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du holder deg i byen og kommer derfra og hjelper oss.» David får melding om Absaloms død

19Akima'as, sønn av Sadok, sa til Joab: «La meg få løpe og bringe kongen det gode budskapet at Herren har hjulpet ham til hans rett og fridd ham fra fiendene.»

20Men Joab svarte: «Nei, i dag kan du ikke bringe noe gledesbud. En annen gang kan du gå med gledesbud, men ikke i dag; for kongens sønn er død.»

21Så sa Joab til nubieren: «Gå og fortell kongen det du har sett!» Nubieren bøyde seg for Joab, og så løp han av sted.

22Men Akima'as, sønn av Sadok, tok til orde igjen og sa til Joab: «Det får gå som det vil, men la meg få løpe av sted etter nubieren.» Joab svarte: «Hvorfor vil du det, min sønn? Du får likevel ingen lønn for det budskapet.»

23Han svarte: «Det får gå som det vil. Jeg løper av sted.» «Så løp da,» sa Joab. Akima'as løp da den veien som går over Jordan-sletten og fór forbi nubieren.

24Imens satt David i portrommet, og vaktmannen gikk oppe på taket over porten. Da han kom bort til muren og så utover, fikk han øye på en mann som kom løpende alene.

25Vaktmannen ropte ned til kongen og meldte det. Da sa kongen: «Er han alene, kommer han med godt budskap.» Mannen kom nærmere og nærmere.

26Med ett fikk vaktmannen se en annen mann som kom løpende. Han ropte ned til portvakten: «Se, der kommer enda en løpende alene.» Kongen sa: «Han kommer også med godt budskap.»

27Da sa vaktmannen: «Jeg synes den første løper så likt Akima'as, sønn av Sadok.» Kongen svarte: «Han er en god mann, og kommer nok med gledesbud.»

28Akima'as ropte til kongen: «Vær hilset!» Han kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: «Lovet være Herren din Gud, som har latt deg vinne over de mennene som løftet sin hånd mot deg, herre konge.»

29Kongen spurte: «Står det bra til med Absalom, gutten min?» Akima'as svarte: «Jeg så at det var stort oppstyr der da Joab sendte kongens tjener og meg av sted, men jeg vet ikke hva det var.»

30Kongen sa: «Gå til side og bli stående der!» Han gikk til side og ble stående.

31Med det samme kom nubieren og sa: «Her er et godt budskap, herre konge! I dag har Herren hjulpet deg til din rett og fridd deg fra alle dem som hadde reist seg mot deg.»

32Kongen spurte: «Står det bra til med Absalom, gutten min?» Nubieren svarte: «Herre konge, måtte det gå dine fiender og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, slik som det er gått med gutten.»

33Da ble kongen dypt rystet. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, ropte han: «Absalom, min sønn! Absalom, min sønn, min sønn! Å, om jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!»