Jesaja 42 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Herrens tjener, et lys for folkene

1Se, min tjener som jeg støtter,

min utvalgte som jeg har behag i.

Jeg har lagt min Ånd på ham,

han skal bringe retten ut til folkene.

2Han skal ikke skrike og ikke rope

og ikke la sin røst bli hørt på gaten.

3Han skal ikke bryte et knekket rør

og ikke slokke en rykende veke.

Med troskap skal han føre retten ut.

4Han skal ikke bli utmattet

og ikke bryte sammen,

før han har utbredt retten på jorden.

Fjerne kyster venter på hans lære.

5Så sier Herren Gud,

som skapte himmelen og spente den ut

og bredte ut jorden med alt som gror der,

han som gir livspust til menneskene på jorden,

og ånd til dem som ferdes på den:

6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd

og grepet din hånd.

Jeg har formet deg

og gjort deg til en pakt for folkene,

til et lys for folkeslagene.

7Du skal åpne blindes øyne

og føre fanger ut av fengslet,

dem som sitter i mørke,

ut fra fangehullet.

8Jeg er Herren, det er mitt navn.

Jeg gir ikke min ære til andre

og ikke min pris til gudebilder.

9Det som ble forutsagt, er kommet,

nå kunngjør jeg nye ting.

Før de ennå spirer fram,

lar jeg dere få høre om dem. Den nye sangen

10Syng en ny sang for Herren,

lovsyng ham fra jordens ender,

dere som ferdes på havet,

og alt som fyller det,

fjerne kyster og dere som bor der!

11Ødemarken og dens byer,

landsbyene der Kedar bor,

skal alle stemme i.

De som holder til på fjellet,

skal juble og rope fra fjelltoppene.

12De skal gi Herren ære,

forkynne hans pris på de fjerne kyster.

13Herren drar ut som en helt,

som en kriger vekker han sin stridslyst;

han lar hærropet runge

og viser sin styrke for fiendene:

14I lange tider har jeg vært rolig,

har tidd og holdt meg tilbake.

Nå skriker jeg som en fødende kvinne,

jeg fnyser og snapper etter været.

15Jeg vil gjøre fjell og hauger øde

og svi av alt grønt som gror på dem.

Elvene gjør jeg til tørt land,

og sumpene tørker jeg ut.

16Jeg vil føre de blinde

på en vei de ikke kjenner,

lede dem på ukjente stier.

Mørket foran dem gjør jeg til lys

og ulendt mark til en slette.

Dette er det jeg vil gjøre,

og ingen ting skal være ugjort.

17De som stoler på gudebilder,

må vike tilbake med skam,

de som sier til støpte bilder:

«Dere er våre guder.» Herren har straffet sitt blinde folk

18Hør, dere som er døve!

Løft blikket og se, dere blinde!

19Hvem er blind som min tjener,

og døv som mitt sendebud?

Hvem er blind som min fortrolige venn

og døv som Herrens tjener?

20Mye har du sett som du ikke gav akt på;

du har åpne ører, men du hører ikke.

21For sin rettferds skyld ville Herren

gjøre loven stor og herlig.

22Men folket er herjet og plyndret,

alle er lenket i fangehull,

de ligger bortgjemt i fengsler.

De ble tatt som bytte,

og ingen berget dem,

de ble plyndret,

og ingen sa: «Gi det tilbake!»

23Hvem av dere vil høre på dette,

lytte oppmerksomt fra nå av?

24Hvem var det som lot Jakob plyndres

og overgav Israel til ransmenn?

Det var Herren, som vi syndet imot.

De ville ikke gå på hans veier

og ikke lyde hans lov.

25Da øste han ut over dem

sin brennende vrede og krigens redsel.

Det flammet omkring dem, men de skjønte det ikke,

det svidde dem, men de enset det ikke.

Blog
About Us
Message
Site Map

Who We AreWhat We EelieveWhat We Do

Terms of UsePrivacy Notice

2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.

Home
Gospel
Question
Blog
Help