1Da det var gått en tid, og det var midt i hvetehøsten, ville Samson besøke sin kone. Han hadde med seg et kje. «La meg komme inn i kammerset til min kone!» sa han. Men hennes far gav ham ikke lov til det.
2Han sa: «Jeg trodde sikkert at du ikke likte henne mer, og så gav jeg henne til din brudefører. Men ta isteden hennes yngste søster. Hun er mye penere.»
3Da sa Samson til dem: «Denne gangen pådrar jeg meg ingen skyld om jeg gjør filisterne noe ondt.»
4Så gikk han av sted og fanget tre hundre rever og fikk tak i fakler. Han bandt revene sammen etter halene, to og to, og festet en fakkel mellom hvert halepar.
5Så tente han på faklene og slapp revene inn på filisternes åkrer. Slik brente han opp kornet, både det som var skåret og det som stod på rot, og like ens vingårder og olivenhager.
6Filisterne spurte hvem som hadde gjort dette, og folk sa: «Samson, svigersønnen til mannen fra Timna. Det har han gjort fordi svigerfaren tok hans kone og gav henne til brudeføreren.» Da fór filisterne opp og brente både kvinnen og hennes far inne.
10Mennene i Juda spurte: «Hvorfor kommer dere hit og angriper oss?» De sa: «Vi kommer for å binde Samson og gjøre med ham som han har gjort mot oss.»
11Da fór tre tusen judeere ned til Etam-kløften og sa til Samson: «Vet du ikke at filisterne rår over oss? Hvorfor har du da gjort oss dette?» Han svarte: «Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.»
12Da sa de til ham: «Vi er kommet hit for å binde deg og overgi deg til filisterne.» Samson sa: «Lov meg med ed at dere ikke vil drepe meg.»
13«Nei,» svarte de, «vi vil bare binde deg og overgi deg til dem. Vi skal ikke drepe deg.» Så bandt de ham med to nye rep og førte ham opp fra kløften.
14Da Samson kom til Leki, sprang filisterne imot ham med høye rop. Da kom Herrens Ånd over ham med styrke. Repene om hans armer ble som brent lintråd, og båndene falt av hans hender som om de smuldret bort. 3,10+
15Samson fant et friskt kjeveben av et esel. Han grep det og slo i hjel tusen mann med det.
16Så sa han:
«Med kjevebenet av et esel
slo jeg dem ned i haugevis;
med kjevebenet av et esel
slo jeg ned tusen mann.»
17Da han hadde sagt dette, slengte han kjevebenet fra seg. Siden kalte de dette stedet Kjeveben-haugen.
18Nå ble Samson veldig tørst, og han ropte til Herren: «Du har hjulpet din tjener til å vinne denne store seier. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?»
19Da åpnet Gud den hulen som er i Leki, og det rant vann ut av den. Da Samson drakk, fikk han sin livskraft tilbake og kviknet til. Derfor kalte de kilden Roper-kilden. Den er i Leki den dag i dag.
20Samson var dommer i Israel i tjue år. Det var i filistertiden.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
