1Mens de ennå talte til folket, kom plutselig prestene, sammen med sjefen for tempelvakten og saddukeerne.
den steinen dere bygningsmenn vraket,
men som er blitt hjørnestein.
12Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»
Hvorfor raste folkeslagene?
Hvorfor la folkene unyttige planer?
26Jordens konger trådte fram,
og fyrstene slo seg sammen
mot Herren og hans Salvede.
27Ja, i sannhet slo de seg sammen i denne by mot din hellige tjener Jesus, ham som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus sammen med hedningene og Israels stammer, Luk 23,6ff
28for å gjøre det du i din makt og etter din plan hadde bestemt skulle skje. 2,23
29Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere forkynne ditt ord med frimodighet.
30Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved din hellige tjener Jesu navn.»
31Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet. 2,4+; 16,26
32Hele flokken av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen kalte det han eide for sitt eget; de hadde alt felles. Joh 13,34f; Apg 2,44f
33Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle. 1,22; 4,2; 17,18; 26,23
34Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene
35og la dem for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte.
36Det var en levitt fra Kypros som hette Josef, av apostlene også kalt Barnabas – navnet betyr trøstens sønn. 9,27
37Han eide en åker; den solgte han, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
