1En tid etter kom de til Josef og sa: «Din far er syk.» Da tok han med seg de to sønnene sine, Manasse og Efraim.
2Det ble meldt til Jakob at Josef, hans sønn, var kommet til ham. Da gjorde Israel seg sterk og satte seg opp i sengen.
3Jakob sa til Josef: Gud Den Allmektige åpenbarte seg for meg i Lus i Kanaan. Han velsignet meg
8Da Israel fikk se sønnene til Josef, spurte han: «Hvem er det?»
9Josef svarte: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Da sa Jakob: «Kjære, kom hit til meg med dem, så jeg kan velsigne dem!»
10Israels øyne var svekket av alder, så han nesten ikke kunne se. Derfor førte Josef guttene bort til ham, og han kysset dem og slo armene om dem.
11Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke trodd jeg skulle se deg mer, og nå har Gud endog latt meg få se dine barn!»
12Så tok Josef dem ned av hans fang og bøyde seg til jorden for ham.
13Siden tok Josef begge i hånden, Efraim i den høyre, til venstre for Israel, og Manasse i den venstre, til høyre for Israel, og leide dem fram til ham.
14Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på hodet til Efraim, enda han var den yngste, og sin venstre la han på hodet til Manasse. Han la altså armene i kors; for Manasse var jo den eldste.
15Så velsignet han Josef og sa:
«Mine fedre Abraham og Isak
vandret for Guds åsyn.
Den Gud som var min hyrde
fra jeg ble født, til denne dag,
16engelen som fridde meg fra alt det onde,
han velsigne guttene:
I dem skal mitt navn leve videre,
og Abrahams og Isaks, mine fedres, navn.
Måtte de bli tallrike i landet!»
17Da Josef så at faren la sin høyre hånd på hodet til Efraim, mislikte han det. Han grep farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.
18«Ikke slik, far!» sa Josef til sin far. «Dette er jo den førstefødte. Legg høyre hånden på hodet hans!»
19Men faren ville ikke det. Han sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det! Han skal også bli til et folk, han skal også bli stor. Men hans bror som er yngre, skal bli større, og hans ætt skal bli til en mengde folk.»
20Så velsignet han dem den dagen og sa:
«Når Israel vil velsigne,
skal de nevne dere og si:
Gud gjøre deg som Efraim og Manasse!»
Han satte altså Efraim foran Manasse.
21Siden sa Israel til Josef: «Nå skal jeg dø. Men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land.
22Jeg gir deg en bergrygg mer enn dine brødre; den har jeg tatt fra amorittene med mitt sverd og min bue.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
