1På den tid da Akas, sønn av Jotam, Ussias sønn, var konge i Juda, drog Resin, kongen i Aram, sammen med kongen i Israel, Pekah, sønn av Remalja, opp mot Jerusalem for å angripe byen. Men han greide ikke å komme til med noe angrep.
2Det ble meldt til Davids hus at arameerne hadde slått leir i Efraim. Da skalv både kongens og folkets hjerte, likesom trærne i skogen skjelver for vinden.
3Da sa Herren til Jesaja: «Gå og møt Akas, du og din sønn Sjear-Jasjub, ved enden av vannledningen fra Øvredammen, på veien til Bleikevollen!
4Og du skal si til ham: Ta deg i vare og hold deg i ro! Frykt ikke, og mist ikke motet for disse to rykende vedskiene, for Resins og Arams og Remalja-sønnens brennende harme!
5For arameerne har lagt onde planer mot deg, sammen med Efraim og Remaljas sønn. De sier:
6La oss dra mot Juda og sette skrekk i folket, legge landet under oss og gjøre Tabe'els sønn til konge der!»
7Men så sier Herren Gud:
«Det skal ikke vare ved,
og slik skal det ikke være
8at Damaskus er Arams hode
og Resin høvding over Damaskus
– om sekstifem år er Efraim knust,
så det ikke lenger er et folk,
9at Samaria er Efraims hode
og Remalja-sønnen høvding over Samaria.
Vil dere ikke tro, skal dere ikke bestå.» Immanuels-tegnet
10Herren talte igjen til Akas og sa:
11«Krev deg et tegn fra Herren din Gud! Krev det nede i dødsriket eller oppe i det høye!»
12Men Akas svarte: «Jeg vil ikke kreve noe og ikke sette Herren på prøve.»
13Da sa profeten: «Så hør da, Davids hus! Er det ikke nok at dere tretter mennesker, siden dere også tretter min Gud?
14Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. Fremmedvelde og fattigdom
18Den dagen skal det skje
at Herren plystrer på fluene
ved elveosene i Egypt
og på biene i Assyria.
19Alle skal komme og slå seg ned
i trange daler og fjellkløfter,
i alle tornekratt
og på alle vanningsplasser.
20Den dagen skal Herren rake håret av
med en kniv som han har leid
på den andre siden av Storelven
– med kongen i Assyria.
Håret på hodet og nedentil,
ja, også skjegget tar den bort.
21På den tid skal en mann kunne holde
en kvige og et par sauer,
22og de skal gi så mye melk
at han kan spise rømme.
Ja, rømme og honning skal være føden
for alle dem som er tilbake i landet.
23På den tid skal det skje
at hvert sted der det nå er tusen vintrær,
som er tusen sølvsekler verd,
skal det bare vokse torn og tistel.
24Folk går dit med pil og bue;
for landet er fullt av torn og tistel.
25Til alle lier der en nå kan bruke hakke,
kommer du ikke mer
av frykt for torn og tistel.
De skal bli til havnegang for okser
og tråkkes ned av sauer.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
