Apostlenes gjerninger 22 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Paulus’ forsvarstale for folket

1«Brødre og fedre, hør hva jeg har å si til mitt forsvar!»

17Da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og bad i templet, kom jeg i henrykkelse.

22Så langt hørte de på ham, men nå begynte de å rope: «Få denne bort fra jordens overflate! Han bør ikke få leve!» 21,36

23De skrek og viftet med kappene sine og kastet støv opp i luften.

24Da befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen, og at han skulle forhøres og piskes, så de kunne få vite grunnen til at de skrek slik mot ham.

25Men da de spente ham fast for å piske ham, spurte Paulus offiseren som var til stede: «Har dere lov til å piske en romersk borger som ikke engang har fått dom?» 16,37

26Da offiseren hørte det, gikk han til kommandanten og meldte: «Mannen er jo romersk borger. Hva er det du tenker på?»

27Kommandanten gikk da selv til Paulus og sa: «Si meg, er du romersk borger?» «Ja,» svarte han.

28Kommandanten sa: «Det kostet meg mange penger å få den borgerretten.» «Men jeg er født til min,» svarte Paulus.

29De som skulle forhøre ham, trakk seg da raskt unna. Og kommandanten ble engstelig da han forstod at han hadde lagt en romersk borger i lenker.

Paulus for Rådet

30Neste dag ville han ha klar beskjed om hva jødene anklaget ham for. Han løste ham derfor fra lenkene og befalte at overprestene og hele Rådet skulle møtes. Så hentet han Paulus og førte ham fram for dem.