1Joab fikk melding om at kongen gråt og sørget over Absalom.
2Da ble seiersgleden til sorg for hele folket; for også de fikk snart vite at kongen sørget over sønnen sin.
3Den dagen snek mennene seg inn i byen slik folk sniker seg skamfulle inn fordi de har flyktet fra striden.
4Kongen hadde dekket til ansiktet sitt og ropte høyt: «Absalom, min sønn! Absalom, min sønn, min sønn!»
5Da gikk Joab inn i huset til kongen og sa til ham: «I dag har du ført skam over alle mennene dine, de som i dag har berget både livet ditt og livet til sønnene og døtrene, konene og medhustruene dine.
6Du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at du ikke bryr deg om høvdingene eller stridsmennene dine. Jeg forstår nå at dersom Absalom var blitt i live og alle vi andre var døde i dag, så hadde du synes det var som det skulle være.
7Stå nå opp og gå ut og tal vennlig til mennene dine. For jeg sverger ved Herren at dersom du ikke går ut, kommer ikke en mann til å bli natten over hos deg. Og det ville være en større ulykke for deg enn alle de andre ulykkene som er kommet over deg fra ungdommen av og til nå.»
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Alt folket fikk vite at kongen satt i porten, og alle kom og gikk fram for ham.David vender tilbake til Jerusalem
Israelittene hadde flyktet hver til sitt.
9Folk i alle Israels-stammene tok da til å trette med hverandre og sa: «Det var kongen som berget oss fra fiendene våre og fridde oss fra filisterveldet. Nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
21Da tok Abisjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Må ikke Sjimi late livet, han som har forbannet Herrens salvede?»
22Men David svarte: «Hva har dere med dette å gjøre, Seruja-sønner, siden dere står meg imot i dag? I dag skal ingen mann i Israel miste livet. For nå vet jeg at jeg er konge over Israel.»
38Da sa kongen: «Kimham kan bli med meg, og jeg skal gjøre med ham som du synes. Alt du ønsker, skal jeg gjøre for deg.»
39Mens hele hæren gikk over Jordan, ble kongen stående. Han kysset Barsillai og velsignet ham. Så vendte Barsillai hjem igjen.
40Kongen drog over til Gilgal, og Kimham var med ham. Hele Juda-folket og halvparten av Israels-folket fulgte kongen.
41Men nå kom alle israelittene til kongen og sa: «Hvorfor har våre frender judeerne tatt kongen og ført ham og hans familie og alle Davids menn over Jordan?»
42Alle judeerne gav da israelittene dette svaret: «Fordi kongen står oss nærmest. Hvorfor er dere harme for dette? Har vi kanskje tæret på kongens gods eller hatt noen fordel av ham?»
43Israelittene svarte: «Vi har ti ganger så stor del i kongen som dere, også i David. Hvorfor har dere oversett oss? Var det ikke vi som først snakket om å føre kongen vår tilbake?» Men judeerne gav et enda hardere svar enn israelittene hadde gitt.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
