1I det trettiende året, på den femte dagen i den fjerde måneden, mens jeg var blant de bortførte ved Kebar-elven, skjedde det at himmelen åpnet seg, og jeg fikk se syner fra Gud.
2Den femte dagen i måneden – det var det femte året etter at kong Jojakin var bortført –
4Jeg hadde et syn. Se, et stormvær kom fra nord. Det var en stor sky med flammende ild. Det strålte og skinte omkring den, og inne i ilden blinket det som av skinnende metall.
19Når skikkelsene gikk, gikk hjulene ved siden av dem, og når skikkelsene løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg også.
20De gikk nettopp dit hvor ånden ville. Og hjulene løftet seg sammen med dem; for skikkelsenes ånd var i hjulene.
21De gikk når skikkelsene gikk, og stanset når de stanset. Og når de løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg sammen med dem; for skikkelsenes ånd var i hjulene.
22Over hodene på skikkelsene var det noe som lignet en hvelving. Det var som krystall, skremmende å se til, utspent høyt over hodene på dem.
23Under hvelvingen rettet vingene seg ut så de berørte hverandre. Hver skikkelse hadde også to vinger som dekket kroppen.
24Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres. Det var som duren av store vannmasser, som røsten av Den Allmektige, som støyen fra en leir. Men når de stanset, senket de vingene.
25Det lød et drønn over hvelvingen som var over hodet på dem. Men når de stanset, senket de vingene.
26Høyt oppe over denne hvelvingen var det noe som lignet safirstein. Det hadde form som en tronstol, og på det som hadde form som en tronstol, satt det en skikkelse; den var som et menneske å se til.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
