1Mederen Dareios overtok riket. Han var da 62 år gammel.
2Dareios besluttet å sette 120 satraper over riket. De skulle bo rundt omkring i hele riket.
3Over dem satte han tre riksråder, og den ene av dem var Daniel. For dem skulle satrapene gjøre regnskap, så kongen ikke skulle lide noe tap.
4Daniel utmerket seg framfor de andre riksrådene og satrapene, fordi det var en usedvanlig ånd i ham. Derfor tenkte kongen på å sette ham over hele riket.
5Da prøvde riksrådene og satrapene å finne noe å anklage Daniel for i hans embetsførsel. Men de var ikke i stand til å finne noen grunn til å klage på ham eller noe galt å si om ham. For han var pålitelig, og de fant verken forsømmelse eller feil hos ham.
15Da kongen hørte det, ble han ille til mote og tenkte på hvordan han kunne redde Daniel. Helt til solnedgang gjorde han hva han kunne for å finne en utvei til å berge ham.
16Da kom disse mennene farende inn til kongen og sa til ham: «Konge, husk det er lov hos mederne og perserne at ikke noe påbud som kongen har gitt og ingen beslutning som han har tatt, kan gjøres om igjen.»
17Så befalte kongen at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du stadig dyrker, frelse deg!»
18De hentet en stein og la den over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sitt eget og sine stormenns segl, så det ikke kunne gjøres noen forandring med Daniel.
19Deretter gikk kongen til sitt slott og fastet hele natten. Han lot ingen av sine medhustruer komme inn til seg. Og han fikk ikke sove.
20Tidlig om morgenen, så snart det lysnet, stod kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
21Da han kom bort til den, ropte han bekymret på Daniel og sa til ham: «Daniel, du som er tjener for den levende Gud, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet frelse deg fra løvene?»
22Da svarte Daniel: «Kongen leve evig!
23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe vondt. For jeg er funnet uskyldig for ham; og mot deg, konge, har jeg heller ikke gjort noe galt.»
For han er den levende Gud,
han blir til evig tid.
Hans rike går ikke til grunne,
hans velde tar aldri slutt.
28Han frelser og utfrir,
han gjør tegn og under
i himmelen og på jorden.
Det var han som frelste Daniel fra løvene.»
29Siden gikk det Daniel vel både mens Dareios og Kyros var konger i Persia.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
