1Herren sa til Moses: «Gå til farao! Det er jeg som har forherdet ham og hans menn, for at jeg kan gjøre disse tegn blant dem.
21Herren sa til Moses: «Rekk hånden opp mot himmelen, så skal det komme mørke over Egypt, et mørke så tett at en kan ta på det!»
22Moses rakte hånden opp mot himmelen. Da ble det stummende mørkt i hele Egypt i tre dager. Sal 105,28
23Den ene kunne ikke se den andre, og i tre dager var det ingen som torde flytte seg fra sin plass. Men overalt der israelittene bodde, var det lyst.
24Da sendte farao bud etter Moses og sa: «Gå av sted og hold gudstjeneste! Barna deres kan også få være med. Men småfeet og storfeet skal bli igjen.»
25Moses svarte: «Nei, du må la oss få det vi trenger til slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud!
26Buskapen vår skal også være med, ikke en klov får bli igjen; for det er den vi må ta av når vi skal ofre til Herren vår Gud. Og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer fram.»
27Men Herren forherdet farao, så han ikke ville la dem fare.
28Farao sa til Moses: «Gå fra meg! Vokt deg så du ikke kommer for mine øyne mer! For den dag du trer fram for meg igjen, skal du dø!»
29Moses svarte: «Det er rett som du sier; jeg skal aldri mer komme for dine øyne.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
