1Av David.
Herre, strid mot dem som strir mot meg,
og kjemp mot dem som kjemper mot meg!
2Grip skjold og verge, reis deg og hjelp meg!
3Ta spyd og stridsøks fram,
og gå mot dem som forfølger meg!
Si til meg: «Jeg er din frelse!»
4La dem som står meg etter livet,
bli til spott og spe!
La dem som har ondt i sinne mot meg,
trekke seg tilbake med skam.
5Måtte de bli som agner for vinden,
når Herrens engel støter dem bort.
6Måtte deres vei bli mørk og glatt,
når Herrens engel forfølger dem.
7For uten grunn har de satt sitt garn
og gravd en fallgrav for meg.
8La ulykken uventet ramme dem
og garnet de satte, fange dem selv.
Ja, la dem falle i ulykke!
9Men jeg skal juble i Herren
og glede meg over hans frelse.
10Da roper jeg ut med kropp og sjel:
«Herre, hvem er som du,
du som frir en hjelpeløs mann
fra den som er sterkere enn han,
og berger en fattig stakkar
fra den som raner ham!»
11Urettferdige vitner reiser seg
og spør meg om slikt som jeg ikke vet.
12De gjengjelder godt med ondt,
jeg kjenner meg helt forlatt.
13Jeg gikk i sørgedrakt da de var syke,
og plaget meg med faste.
Jeg bad med hodet bøyd mot fanget
14som for en venn eller bror.
Lik en som sørger over sin mor,
gikk jeg nedbøyd, i sørgeklær.
15Men snubler jeg, samles de med glede;
de kommer imot meg for å slå
uten at jeg vet om det,
og river og sliter uten stans.
16Frafalne som de er,
spotter og håner de,
de skjærer tenner mot meg.
17Hvor lenge vil du se på, Herre?
Berg mitt liv fra dem som herjer,
det beste jeg har, fra løvene!
18Jeg vil takke deg i den store forsamling
og prise deg i den tallrike flokk.
19La ikke svikefulle fiender
få triumfere over meg!
De som hater meg uten grunn,
skal ikke blunke hånlig med øyet!
20De skaper ikke fred med sin tale,
men mot de stille i landet
tenker de ut svikefulle ord.
21De sperrer opp munnen imot meg,
de roper hånsord og sier:
«Vi har sett det med egne øyne!»
22Du har sett det, Herre. Vær ikke taus,
vær ikke langt borte fra meg, Herre!
23Reis deg, våkn opp og skaff meg rett,
min Gud og Herre, før min sak!
24Døm meg i din rettferd, Herre, min Gud,
la dem ikke triumfere over meg.
25La dem ikke si i sitt stille sinn:
«Ha-ha, det gikk som vi ønsket!»
La dem ikke si: «Vi har slukt ham.»
26La dem som jubler når det går meg galt,
få skam og vanære.
La dem som brisker seg mot meg,
kle seg i skam og skjensel.
27Men de som ønsker at jeg får min rett,
skal fryde seg og være glade
og alltid tenke: «Stor er Herren,
som unner sin tjener lykke og fred!»
28Min tunge skal tale om din rettferd
og lovsynge deg hele dagen.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
