1Men du, Betlehem, Efrata,
den ringeste blant ættene i Juda!
Fra deg lar jeg komme en mann
som skal være hersker over Israel.
Han har sitt opphav i gammel tid,
han er fra eldgamle dager.
2Så lar Gud dem gå sine egne veier
inntil hun som skal føde, har født.
Da kommer resten av hans brødre
tilbake til Israels sønner.
3Han skal stå og gjete i Herrens kraft,
med makt og myndighet fra Herren sin Gud.
Nå skal de bo i trygghet,
for hans velde når til jordens ender.
4Han skal bringe fred.
«Når assyrerne kommer inn i vårt land
og trer inn i våre borger,
da stiller vi imot dem
sju hyrder, ja, åtte fyrster.
5De skal gjete Assurs land med sverd,
ja, Nimrods land med dragne våpen.»
Han skal frelse oss fra assyrerne
når de kommer inn i vårt land
og trer inn over våre grenser.
Jakobs rest6Blant mange folk skal Jakobs rest
være som dugg fra Herren,
som en regnskur på gress.
De venter ikke på noen mann
og håper ikke på mennesker.
7Blant folkeslagene blir Jakobs rest
– midt iblant mange folk –
som løven mellom skogens dyr,
som ungløven i saueflokker.
Den farer fram og tråkker ned,
den river i hjel, og ingen berger.
8La din hånd være løftet
mot dine motstandere!
Må alle dine fiender ryddes ut!
Bort med alt fremmed!9Den dagen, lyder ordet fra Herren,
vil jeg utrydde dine hester
og gjøre ende på dine stridsvogner.
10Byene i landet legger jeg øde,
alle dine festninger bryter jeg ned.
11Trolldomsmidlene vil jeg ta fra deg,
og tegntydere skal du ikke lenger ha.
12Dine gudebilder rydder jeg ut,
dine steinstøtter tar jeg bort.
Du skal ikke lenger bøye deg
og tilbe det du selv har laget.
13Asjera-pælene river jeg opp,
og byene legger jeg øde.
14I vrede og harme tar jeg hevn
over folkeslag som ikke vil høre.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
