1Siden sa Herren til Moses: «Dra bort herfra, både du og det folket du har ført opp fra Egypt, til det landet som jeg med ed lovte Abraham og Isak og Jakob da jeg sa: Din ætt vil jeg gi det. Herren lover å gå med
12Moses sa til Herren: «Du sier at jeg skal føre dette folket opp. Men jeg får ikke vite hvem du vil sende med meg, enda du har sagt at du kjenner meg ved navn, og at jeg har funnet nåde hos deg.
13Er det så at du har godvilje for meg, så vis meg dine veier, så jeg kan lære deg å kjenne og finne nåde hos deg. Kom i hu at dette er ditt eget folk!»
15Da sa Moses: «Hvis ikke du selv går med, så la oss slippe å dra herfra!
16Hvordan kan jeg vite at du har godvilje for meg og ditt folk uten at du går med oss, så jeg og ditt folk får ære framfor alle folkeslag på jorden?»
17Da sa Herren til Moses: «Det du ber om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde hos meg, og jeg kjenner deg ved navn.»
18«La meg da få se din herlighet!» sa Moses. Joh 1,14
19Han svarte: «Jeg vil gå forbi deg i all min godhet og rope ut for deg mitt navn, Herren. For jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over. 34,5f; Rom 9,15
20Du kan ikke få se mitt ansikt,» sa han, «for det menneske som ser meg, kan ikke leve.» 3 Mos 16,2; 5 Mos 5,24; Dom 6,22f; Jes 6,5
21Siden sa Herren: «Se, her er et sted tett ved meg; still deg der på berget!
22Når så min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i fjellkløften, og jeg vil dekke deg med min hånd til jeg er kommet forbi.
23Så vil jeg ta min hånd bort; da kan du se meg bakfra; men mitt ansikt kan ingen se.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.