1Av David, den gang han var hos Abimelek og lot som om han var gal, så han ble jaget bort og slapp unna.
2Jeg vil alltid prise Herren
og stadig lovsynge ham.
3Jeg roser meg av Herren;
de hjelpeløse blir glade
når de hører det.
4La oss sammen hylle Herren
og prise hans store navn!
5Jeg søkte Herren, og han svarte meg,
fra alt som skremte, berget han meg.
6Se opp til ham og strål av glede,
så skal dere aldri rødme av skam!
7En stakkar ropte, og Herren gav svar,
han frelste ham ut av alle trengsler.
8Herrens engel slår leir
til vern om dem som frykter Herren,
og frir dem ut av fare.
9Smak og se at Herren er god,
salig er den som søker tilflukt hos ham.
10Frykt Herren, dere hans hellige folk!
De som frykter ham, lider ingen nød.
11Unge løver må sulte og lide savn;
men de som søker Herren,
mangler aldri noe godt.
*
12Barn, kom hit og hør på meg,
gudsfrykt vil jeg lære dere.
13Er det noen som elsker livet
og gjerne vil oppleve dager med lykke?
14Pass da din tunge for ondsinnet sladder
og dine lepper for svikefull tale!
15Sky det onde, og gjør det gode!
Søk fred, og jag etter den!
16Herrens øyne følger de rettferdige,
han vender øret til deres rop.
17Men Herren vender seg mot dem som gjør ondt,
han vil utrydde minnet om dem fra jorden.
18Når de rettskafne roper, hører Herren,
han berger dem ut av alle trengsler.
19Herren er nær hos dem
som har et nedbrutt hjerte,
og han frelser dem
som har en knust ånd.
20Mye vondt må den rettskafne lide,
men Herren frir ham ut av alt.
21Han bevarer hvert ben i hans kropp,
så ikke ett av dem blir knust.
22Ulykke blir den ugudeliges død,
de som hater den rettferdige, må bøte.
23Men Herren berger sine tjeneres liv,
ingen som tyr til ham, skal lide straff.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
