1Herren sa til Moses: «Hogg deg ut to steintavler som er lik de første! Så skal jeg skrive på dem det samme som stod på de første tavlene, dem du slo i stykker.
4Så hogg Moses ut to steintavler som var lik de første. Dagen etter stod han tidlig opp og gikk opp på Sinai-fjellet, som Herren hadde sagt, og han hadde begge steintavlene med seg.
5Da steg Herren ned i en sky og gikk bort til ham. Og han ropte Herrens navn.
8Da falt Moses straks på kne, bøyde seg til jorden og tilbad.
9Han sa: «Herre, dersom jeg har funnet nåde hos deg, så gå med oss, Herre! Dette er et stridlynt folk, men du vil tilgi vår misgjerning og synd og gjøre oss til din eiendom.»
10Da sa Herren: Ja, jeg vil slutte en pakt. I hele ditt folks påsyn vil jeg gjøre slike under som det ikke har vært maken til på hele jorden eller hos noe folkeslag. Hele det folket du lever iblant, skal se hvor fryktinngytende det er, det verk som jeg, Herren, vil gjøre for deg.
11Gi nøye akt på det jeg befaler deg i dag! Se, jeg vil drive ut for deg amorittene, kanaaneerne, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene.
12Ta deg i vare så du ikke slutter pakt med innbyggerne i det landet du kommer til, for at de ikke skal bli en snare for dere.
18De usyrede brøds høytid skal du holde. I sju dager skal du spise usyret brød, som jeg har befalt deg, til fastsatt tid i måneden abib. For i måneden abib drog du ut av Egypt.
21Seks dager skal du arbeide, men på den sjuende dagen skal du hvile. Om det så er i våronnen eller høstonnen, skal du hvile den dagen.
27Herren sa til Moses: «Skriv opp disse budene! For på grunnlag av dem slutter jeg en pakt med deg og Israel.»
28Moses var hos Herren i førti dager og førti netter, og han smakte verken mat eller drikke. Og Herren skrev paktens ord, de ti bud, på tavlene. 24,18+; 34,1; 5 Mos 4,13; 9,10
29Så gikk Moses ned fra Sinai-fjellet med de to lovtavlene i hånden. Da han kom ned, lyste det av ansiktet hans, fordi Herren hadde talt med ham; men selv visste han det ikke.
30Aron og israelittene så at det strålte av ansiktet hans, og de var redde for å komme bort til ham.
31Da ropte Moses på dem, og så kom Aron og alle lederne i menigheten til ham, og han talte med dem.
32Siden kom alle israelittene borttil, og Moses bar fram alle de budene Herren hadde gitt ham på Sinai-fjellet.
33Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet sitt. 2 Kor 3,7.13
34Men hver gang han gikk fram for Herren og talte med ham, tok han sløret bort til han skulle ut igjen. Og når han kom ut, talte han til israelittene det han hadde fått påbud om.
35Da så israelittene hvordan det strålte av ansiktet hans, og Moses la sløret over ansiktet igjen til han skulle inn og tale med Herren.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.