Forkynneren 9 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Alle får samme lagnad

1Ja, alt dette la jeg meg på sinne

for å prøve om de rettferdige og vise

og det de gjør, er i Guds hånd.

Ingen mennesker kan vite noe

om alt det som ligger foran dem,

om det er kjærlighet eller hat.

2En og samme lagnad møter alle,

både rettferdige og onde,

den gode og rene og den som er uren,

den som ofrer, og den som ikke ofrer.

Det går likt med den gode og synderen,

likt med den som sverger,

og den som er redd for å sverge.

3Det er det vonde med alt som skjer under solen,

at alle får samme lagnad.

Så lenge menneskene lever,

er deres hjerte fullt

av ondskap og uforstand.

Og siden må de gå til de døde.

4Det er håp for den som hører til

blant alle de levende.

Det er bedre å være en levende hund

enn en død løve.

5De levende vet at de skal dø,

men de døde vet slett ingen ting.

De får ikke lenger noen lønn,

for minnet om dem er glemt.

6Deres kjærlighet, hat og misunnelse

er det slutt med for lenge siden.

Aldri i evighet skal de få del

i alt det som skjer under solen.

7Så gå og spis ditt brød med glede,

og drikk din vin med godt mot!

Gud har jo for lenge siden

samtykket i det du gjør.

8La alltid dine klær være hvite,

og la det aldri mangle olje på ditt hode!

9Nyt livet med den kvinnen du elsker,

alle dager i ditt tomme liv

som Gud har gitt deg under solen.

For dette er din lodd i livet,

midt i alt det strev og slit

som du har under solen.

10Alt du kan gjøre med din hånd,

skal du gjøre etter beste evne.

For i dødsriket, som du går til,

er det verken arbeid eller plan,

verken kunnskap eller visdom.

11Videre så jeg under solen:

Det er ikke de raske som vinner løpet,

og ikke de tapre som seirer i krig;

de vise får heller ikke brød,

de forstandige blir ikke rike,

og de som kan noe, finner ikke velvilje.

Tiden og lagnaden møter dem alle.

12For mennesket kjenner ikke sin tid.

Lik fisk som er fanget i det onde garn,

lik fugl som har gått i snaren,

slik blir menneskene fanget i en ond tid,

når ulykken brått kommer over dem.

Den fattiges visdom blir foraktet

13Jeg har også sett hvordan det går

med visdommen her under solen,

enda den syntes meg så stor:

14Det var en liten by,

og i den var det noen få menn.

Da kom det en mektig konge mot den.

Han kringsatte byen

og bygde store bolverk mot den.

15Det fantes der i byen

en mann som var fattig, men vis.

Han kunne ha berget byen med sin visdom,

men ikke et menneske tenkte

på denne fattige mannen.

16Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke;

men den fattiges visdom blir foraktet,

og ingen hører på det han sier.

17Vismenns ord som høres i ro,

er bedre enn høvdingens rop blant dårer.

18Visdom er bedre enn krigsvåpen,

men én synder kan ødelegge mye godt.