1Domsord mot Moab.
Å, på en natt er Ar-Moab
herjet og gått til grunne.
Ja, på en natt er Kir-Moab
herjet og gått til grunne.
2Folk i Dibon går opp til templet,
til offerhaugene for å gråte.
Moabittene holder klage
over tapet av Nebo og Medeba.
Hvert hode er snauklipt,
alt skjegg er raket av.
3I gatene går de med sørgeplagg;
på byens tak og torg
jamrer alle, mens tårene renner.
4De klager i Hesjbon og El'ale,
ropet høres helt til Jahas.
Derfor skriker Moabs krigsmenn,
de skjelver og mister motet.
5Mitt hjerte klager over Moab.
Flyktninger derfra kommer til Soar
og til Eglat-Sjelisjia.
Ja, oppover bakken til Luhit
der går folk og gråter;
på veien til Horonajim
klager de høyt over sammenbruddet.
6For Nimrim-vannet blir til ødemark;
gress og grønnsvær tørker bort,
det er ikke mer noe grønt.
7Derfor tar de det de har igjen,
det de har tatt vare på,
og fører det over Seljebekken.
8Ja, klageropet lyder
rundt om i Moabs land;
jammerskriket når til Eglajim
og til Be'er-Elim.
9I Dimon er vannet fullt av blod.
Men jeg sender enda mer vondt mot Dimon:
løver mot dem som ble berget fra Moab,
og mot dem som er igjen i landet.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
