1På den tiden ble kong Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: «Så sier Herren: Du må ordne opp med din eiendom, for du skal dø; du får ikke leve lenger.»
12Som et gjetertelt blir min bolig
tatt ned og ført bort fra meg.
Nå rulles min livsvev sammen,
de siste trådene skjæres over.
Du prisgir meg fra morgen til kveld.
13Jeg roper om hjelp til morgenen gryr;
som en løve knuser han alle mine ben.
Du prisgir meg fra morgen til kveld.
14Jeg piper som svalen og trosten,
jeg klynker likesom en due.
Jeg ser mot det høye med matte øyne.
Herre, jeg er i nød.
Vil du gå god for meg!
15Hva skal jeg si? Han gav meg et løfte,
og han har grepet inn.
All min tid vil jeg vandre rolig
i min bitre sjelekval.
16Herre, ved dette får mennesker liv,
slik holdes min ånd i live.
Gjør meg frisk og la meg leve!
17Se, det som var så bittert,
er blitt til fred for meg.
Du har spart mitt liv,
så jeg ikke går til grunne i graven.
For alle mine synder
har du kastet bak din rygg.
18Dødsriket priser deg ikke,
ingen døde lovsynger deg.
De som er gått i graven,
venter ikke på din trofasthet.
19De levende er det som priser deg,
slik jeg gjør det i dag.
Fedre forteller sine sønner
om din trofasthet, Gud.
20Herren vil frelse meg.
Kom, la oss spille på harpe
foran Herrens hus så lenge vi lever.
21Jesaja sa at de skulle hente en fikenkake og legge den som plaster på byllen. Så skulle han bli frisk igjen. 2 Kong 20,7
22Da sa Hiskia: «Hva skal jeg ha til tegn på at jeg kan gå opp til Herrens hus?»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
