Esekiel 20 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Guds løfter og Israels ulydighet

1I det sjuende året, på den tiende dagen i den femte måneden, kom noen av Israels eldste for å søke råd hos Herren, og de satte seg foran meg.

2Da kom Herrens ord til meg, og det lød så:

3Menneske, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Kommer dere hit for å søke råd hos meg? Så sant jeg lever, jeg lar ikke dere rådspørre meg, lyder ordet fra Herren Gud.

4Vil du dømme dem, menneske? Ja, vil du dømme, så la dem få vite om all den styggedom deres fedre har gjort.

8Men de var ulydige mot meg og ville ikke høre på meg. De kastet ikke vekk all den styggedommen som øynene deres hang ved, og vendte seg ikke bort fra avgudene i Egypt. Da sa jeg at jeg ville la min harme gå ut over dem og stille min vrede på dem der i Egypt.

9Jeg gjorde det for mitt navns skyld, for at det ikke skulle vanæres for øynene på de folkene som de levde iblant. De hadde jo vært vitne til at jeg gav meg til kjenne for dem da jeg lovte å føre dem ut av Egypt.

10Så lot jeg dem dra fra Egypt og førte dem ut i ørkenen.

13Men Israels ætt var ulydig mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og ringeaktet mine lover – enda menneskene får leve når de holder dem; og de vanhelliget stadig mine hviledager. Da sa jeg at jeg ville la min harme gå ut over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.

27Derfor, menneske, skal du tale til Israels ætt og si til dem: Så sier Herren Gud: Fedrene deres hånte meg, troløse som de var mot meg.

28Jeg førte dem likevel inn i landet som jeg med løftet hånd hadde lovt å gi dem. Men så snart de så en høy haug eller et løvrikt tre, ofret de sine slaktoffer der og bar fram sine gaver, som vakte min harme. Dit kom de med offer som duftet godt, og der øste de ut sine drikkoffer. Herren skal dømme og rense Israel

32Det skal aldri skje, det som stiger opp i deres sinn når dere sier: «Vi vil være som andre folk, som slektene rundt om i landene, og dyrke stokk og stein.»

33Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil rå over dere med sterk hånd og utstrakt arm og slik at min harme får fritt løp.

34Jeg vil føre dere bort fra folkene og samle dere fra landene hvor dere er spredt. Det vil jeg gjøre med sterk hånd og utstrakt arm og slik at min harme får fritt løp.

35Så fører jeg dere til folkenes ørken, og der vil jeg holde dom over dere, ansikt til ansikt.

36Likesom jeg holdt dom over fedrene deres i ørkenen ved Egypt, slik vil jeg holde dom over dere, lyder ordet fra Herren Gud.

47Du skal si til skogen i sør: Hør Herrens ord! Så sier Herren Gud: Jeg setter ild på deg, og den skal svi av hvert tre i deg, både de friske og de tørre. Den flammende ild skal ikke slokne, men forbrenne hvert ansikt fra sør til nord. Jer 17,27; Esek 21,3.4

48Alle mennesker skal se at det er jeg, Herren, som har tent ilden, og den skal ikke slokne.

49Da sa jeg: Å, Herre Gud! De sier om meg: «Han taler jo alltid i lignelser!»