1Ordspråk av Salomo, Davids sønn, konge i Israel.
Ordspråkene gir visdom2Ordspråkene gir visdom og lærdom,
så en skjønner forstandig tale
3og tar imot tukt som gir fremgang,
og lærer rettferd, rett og redelighet.
4De gir den uerfarne klokskap
og ungdommen kunnskap og omtanke.
5Den vise som hører dem, øker sin lærdom,
den forstandige lærer å styre sin tanke,
6så han skjønner ordspråk og billedtale,
vismenns utsagn og gåter.
7Frykt for Herren er opphav til kunnskap,
dårer ringeakter visdom og tukt. Glem ikke det du har lært!
8Hør på din fars formaning, min sønn,
og glem ikke det du har lært av din mor!
9For det er en fager krans om ditt hode,
et kjede som pryder din hals.
10Følg ikke syndere, min sønn,
når de lokker deg,
11når de sier: «Kom og bli med oss!
Vi vil ligge på lur for å drepe,
og uten grunn sette feller for uskyldige.
12Vi vil sluke dem levende,
likesom dødsriket,
la dem gå helt til grunne
lik dem som går i graven.
13Alle slags kostbare saker skal vi finne,
fylle våre hus med røvet gods.
14Du skal få kaste lodd med oss om dette,
vi skal alle ha felles pengepung.»
15Min sønn, slå ikke lag med dem,
sett ikke foten der de ferdes!
16De løper jo lett etter det som er ondt,
og er snare til å utøse blod.
17Det nytter ikke å spenne ut nettet
mens alle fuglene ser det.
18Men disse lurer på sitt eget liv,
de setter feller for seg selv.
19Slik går det med alle som jager etter vinning,
den tar livet av dem som får den.
Visdommen kaller til bot20Visdommen roper høyt på gaten,
lar røsten lyde på alle torg.
21Midt i larmen roper den ut,
tar til orde i byens åpne porter:
22Hvor lenge skal dere troskyldige
elske godtroenheten?
Hvor lenge skal spotterne
ha glede av å spotte
og dårene hate kunnskap?
23Vend dere hit når jeg refser,
så lar jeg min ånd strømme ut over dere
og gir dere kjennskap til mine ord.
24Dere ville ikke høre når jeg ropte,
og ingen enste at jeg rakte ut hånden;
25dere brydde dere ikke om mine råd
og ville ikke vite av mine refsende ord.
26Derfor skal jeg le
når ulykken rammer dere,
og spotte når dere blir slått av redsel,
27når redselen farer fram som et uvær,
når ulykken kommer som en storm,
og dere blir rammet av trengsel og nød.
28Da roper de på meg, men jeg svarer ikke,
de leter etter meg, men finner meg ikke.
29Fordi de hatet kunnskap
og ikke valgte å frykte Herren,
30fordi de ikke ville høre på mitt råd
og foraktet alle mine refsende ord,
31derfor skal de få smake
frukten av sin atferd
og mettes med det de selv har planlagt.
32Frafallet koster de troskyldige livet,
dårenes trygghet gjør ende på dem selv.
33Men den som hører på meg, skal bo trygt
og leve i fred uten frykt for noe vondt.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
