1Mennene fra Efraim sa til Gideon: «Hvordan er det du har båret deg at mot oss? Hvorfor sendte du ikke bud etter oss da du drog i strid mot midjanittene?» Og de gikk hardt i rette med ham.
3Gud har gitt Midjans høvdinger, Oreb og Se'eb, i hendene på dere. Hva har jeg greid å gjøre som kan lignes med det?» Da han talte slik, ble de rolige og var ikke sinte på ham lenger.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mann som var med ham. De var nå trette av å forfølge fienden.
5Da sa han til mennene i Sukkot: «Kjære, gi folket som følger meg, noen brød; for de er trette. Jeg holder på å forfølge midjanittenes konger, Sebah og Salmunna.»
6Høvdingene i Sukkot svarte: «Har du allerede fått tak i Sebah og Salmunna, siden vi skal gi hæren din brød?»
7Da sa Gideon: «Godt, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg treske dere med ørkentornebusker og tistler.»
8Så drog han derfra opp til Penuel og sa det samme til innbyggerne der. Men de svarte ham likedan som Sukkot-mennene hadde gjort.
9Da sa han til dem også: «Når jeg kommer hjem igjen i god behold, skal jeg rive ned denne borgen.»
10Sebah og Salmunna lå i Karkor med hærene sine, omtrent femten tusen mann. Det var alt som var igjen av østmennenes store hær. Hundre og tjue tusen våpenføre menn hadde falt.
11Gideon drog oppover Teltboerveien øst for Nobah og Jogbeha, og han slo hæren som lå trygt i leiren.
12Sebah og Salmunna flyktet, men han satte etter dem. Og han tok begge Midjan-kongene, Sebah og Salmunna, til fange, og hele hæren skremte han på flukt.
13Da Gideon, sønn av Joasj, vendte tilbake fra striden og kom oppover Heres-bakken,
14fikk han tak i en ung gutt fra Sukkot, som han spurte ut. Gutten skrev opp for ham navnene på høvdingene og de eldste i Sukkot, syttisju mann.
15Da han så kom til mennene i Sukkot, sa han: «Se, her er Sebah og Salmunna, som dere spottet meg for da dere sa: Har du allerede fått tak i Sebah og Salmunna, siden vi skal gi de trette mennene dine mat?»
16Så grep han de eldste i byen, tok ørkentornebusker og tistler og tuktet mennene i Sukkot med dem.
17Borgen i Penuel rev han ned, og innbyggerne i byen slo han i hjel.
18Siden sa han til Sebah og Salmunna: «Hvordan så de ut, de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De lignet deg; begge så ut som kongesønner.»
19Han sa: «Da var det brødrene mine, sønner av min egen mor. Så sant Herren lever, hadde dere spart deres liv, skulle jeg ikke ha drept dere nå.»
20Så sa han til Jeter, den eldste sønnen sin: «Gå fram og slå dem i hjel!» Men gutten trakk ikke sverdet. Han torde ikke; for han var bare en ung gutt ennå.
21Da sa Sebah og Salmunna: «Kom selv og hogg oss ned! For som mannen er, så er hans styrke.» Og Gideon gikk fram og slo Sebah og Salmunna i hjel, og han tok halvmånene som kamelene deres hadde om halsen.
22Israelittene sa til Gideon: «Du skal rå over oss, både du og din sønn og din sønnesønn; for du har berget oss fra midjanittene.»
23Men Gideon svarte: «Jeg skal ikke rå over dere og ikke sønnen min heller. Det er Herren som skal rå over dere.»
29Nå drog Jerubba'al, sønn av Joasj, hjem til sitt hus og ble boende der.
30Gideon hadde sytti sønner, og alle var hans egne barn; for han hadde mange koner.
31Med sin medhustru i Sikem fikk han også en sønn, som han gav navnet Abimelek.
32Gideon, sønn av Joasj, døde i høy alder og ble lagt i graven til sin far Joasj, i Ofra, som tilhørte Abieser-ætten.
33Da Gideon var død, ble israelittene troløse igjen og holdt seg til Ba'al-gudene. De gjorde Ba'al-Berit til sin gud.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
