Lukas 16 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Den kloke forvalteren

1Jesus sa til disiplene: Det var en gang en rik mann som hadde en forvalter. Av andre fikk han vite at denne forvalteren sløste bort formuen hans.

2Han kalte ham da til seg og sa: «Hva er det jeg hører om deg? Legg fram regnskap over driften, for du kan ikke lenger være forvalter hos meg.»

3Mannen tenkte: «Hva skal jeg gjøre nå, når min herre tar stillingen fra meg? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg for å tigge.

4Jo, nå vet jeg hva jeg vil gjøre for at folk skal ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt.»

5Han kalte til seg sin herres skyldnere, en etter en, og sa til den første: «Hvor mye skylder du min herre?»

6«Hundre fat olje,» svarte han. «Her har du ditt gjeldsbrev,» sa forvalteren, «sett deg ned med en gang og skriv femti.»

7Så spurte han den neste: «Og du, hvor mye skylder du?» «Hundre tønner hvete,» svarte han. «Her er ditt gjeldsbrev,» sa forvalteren, «skriv åtti.»

8Herren gav den uærlige forvalteren lovord fordi han hadde stelt seg klokt, og han sa: Denne verdens barn er flinkere til å ordne seg med hverandre enn lysets barn. Loven og Guds rike(Matt 11,12–13)

14Fariseerne, som var pengekjære, hørte alt dette, og de hånte Jesus.

15Da sa han til dem:

Dere vil ha folk til å tro at alt står rett til med dere, men Gud kjenner hjertene deres. Og det som er stort blant mennesker, er avskyelig for Gud.

18Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han bryter ekteskapet.Den rike mann og Lasarus

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og glede dag etter dag.

20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som hette Lasarus, full av verkende sår.

21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Og hundene kom og slikket sårene hans.

22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet.

23Da han slo øynene opp i dødsriket, hvor han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus ved hans side.

24Han ropte: «Far Abraham, forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.»

25Abraham svarte: «Husk, mitt barn, at du fikk dine goder mens du levde, og da fikk Lasarus det som var vondt. Nå trøstes han her, mens du er i pine.

Blog
About Us
Message
Site Map

Who We AreWhat We EelieveWhat We Do

Terms of UsePrivacy Notice

2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.

Home
Gospel
Question
Blog
Help