1Gud sa til Jakob: «Bryt opp, dra til Betel og slå deg ned der! Der skal du bygge et alter for Gud, som åpenbarte seg for deg da du flyktet for din bror Esau.»
6Jakob kom til Lus i Kanaan – nå heter stedet Betel – både han og alt folket som var med ham.
«Ditt navn er Jakob.
Men nå skal du ikke lenger hete Jakob;
Israel skal være ditt navn.»
Slik fikk han navnet Israel.
11Så sa Gud til ham:
«Jeg er Gud Den Allmektige.
Vær fruktbar og bli tallrik!
Et folk, ja, mange folkeslag
skal stamme fra deg,
og konger skal ha sitt opphav i deg.
12Det landet jeg har gitt
til Abraham og Isak,
det landet gir jeg deg
og ætten din etter deg.»
13Så fór Gud opp fra ham, fra det stedet hvor han hadde talt med ham.
14Jakob reiste en minnestein på dette stedet, en minnestøtte av stein. Han øste drikkoffer på den og helte olje over den.
17Mens hun lå i harde fødselsveer, sa jordmoren til henne: «Frykt ikke! For også denne gangen får du en sønn.»
18Med det samme hun utåndet – for det kostet henne livet – gav hun ham navnet Ben'oni. Men faren kalte ham Benjamin.
19Rakel døde og ble gravlagt ved veien til Efrat, det er Betlehem. Jakobs sønner. Isaks død
Jakob hadde nå tolv sønner.
23Leas sønner var Ruben, Jakobs eldste sønn, Simeon, Levi, Juda, Jissakar og Sebulon. 14,13
28Isaks levetid ble 180 år.
29Så drog Isak sitt siste åndedrag og døde. Han gikk til sine fedre, gammel og mett av dager. Hans sønner, Esau og Jakob, gravla ham.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
