Job 39 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Hvem sørger for dyrene?

1Jager du bytte for løvinnen,

gir du sultne løveunger mat,

2når de dukker seg ned i hulene sine

eller ligger på lur i krattet?

3Hvem sørger for føde til ravnen

når dens unger skriker til Gud

og flakser omkring uten mat?

4Kjenner du tiden da steingeiten føder,

passer du på når hindene har rier?

5Teller du månedene til de skal bære,

kjenner du tiden da de skal føde?

6De huker seg ned og får sine unger;

så er de ferdige med sine rier.

7Ungene blir store og sterke ute i marken,

så løper de ut og kommer ikke tilbake.

8Hvem har latt villeslet løpe fritt,

hvem har løst det fra alle bånd?

9Jeg lot det få steppen til hus

og den salte ødemark til bolig.

10Det kan le av den larmende by,

det hører ingen driver som roper og skjenner.

11Det speider etter beite i fjellene

og leter opp hvert grønt strå.

12Har villoksen lyst til å tjene deg,

vil den stå ved din krybbe hele natten?

13Kan du binde den med rep

så den holder seg i plogfuren,

vil den harve for deg i dalene?

14Kan du stole på den fordi den er sterk,

tør du overlate din avling til den?

15Er du viss på at den kjører grøden hjem

og samler den på din treskeplass?

16Strutsen slår lystig med vingene,

men flyr ikke som storken med sin fjærham.

17Den legger eggene sine på marken

og lar dem varmes opp i sanden.

18Den glemmer at en fot kan knuse dem,

at markens villdyr kan tråkke dem ned.

19Den er hard mot ungene sine,

som om de ikke var dens egne.

Den har ingen bekymring

for at dens strev skal være forgjeves.

20For Gud har ikke gjort den klok

og har ikke gitt den forstand.

21Men når den flakser opp i været,

skratter den av hest og rytter.

22Er det du som gir hesten styrke

og pryder dens nakke med man?

23Lar du den springe som gresshoppen?

Når den pruster stolt, står det skrekk av den.

24Den skraper i jorden, yr av glede,

så farer den mot en væpnet flokk.

25Den er ikke redd for noe som skremmer,

og snur ikke når den møter sverd.

26Over den klirrer pilekoggeret,

det blinker i lanse og kastespyd.

27Den farer fyrig av sted så det dundrer,

og stanser ikke når hornet gjaller.

28Den vrinsker høyt ved lyden av hornet.

Den værer kampen på lang lei,

kommandorop og hærskrik.

29Er det din forstand som gjør

at falken kan svinge seg opp,

spile vingen og fly mot sør?

30Er det du som byr ørnen å stige

og bygge seg rede høyt oppe i fjellet?

31Den bor på berget og har sitt ly

på kvasse tind, i bratte nut.

32Derfra speider den etter mat,

øynene skuer vidt omkring.

33Dens unger slurper i seg blod,

hvor det fins et åtsel, der er den på pletten. Vil du dra min rettferd i tvil?

34Herren fortsatte å tale til Job.

Han sa:

35«Du som klager på Den Allmektige,

vil du føre sak mot ham?

Svar, du som klandrer Gud!»

36Da svarte Job og sa til Herren:

37«Nei, til det er jeg for liten.

Hva skulle jeg svare deg?

Jeg legger hånden på munnen.

38En gang har jeg talt og tar ikke mer til orde,

to ganger talte jeg og sier ikke mer.»