1Lov Herren, min sjel!
Stor er du, Herre, min Gud!
I høyhet og herlighet har du kledd deg,
2lyset er kappen du hyller deg i.
Du har spent himmelen ut som en teltduk
3og tømret din høysal over vannet.
Du gjør skyene til din vogn
og farer fram på vindens vinger.
4Vindene gjør du til sendebud,
ild og luer til dine tjenere.
5Du grunnla jorden på dens søyler,
aldri i evighet skal den rokkes.
6Havdypet dekket den som en kappe,
vannet stod over fjellene.
7Men det flyktet for din trussel,
måtte rømme for din tordenrøst.
8Det steg over fjell og sank ned i daler
til stedet du hadde fastsatt for det.
9Du satte en grense det ikke går over,
det skal ikke dekke jorden mer.
10Du lar kilder velle fram i dalene,
og bekker renner mellom fjellene.
11De gir vann til alle villdyr i marken,
der slokker villeslene sin tørst.
12Der har himmelens fugler rede,
de synger mellom grenene.
13Du vanner fjellene fra din høysal,
og jorden fylles med grøden du gir.
14Du lar gresset gro for dyrene
og for menneskene vekster som de kan dyrke.
Slik lar du brødet komme fra jorden
15og vinen som gjør menneskene glade.
Du lar ansiktene skinne av olje,
og gir brød som styrker mennesket.
16Herrens trær får slokke sin tørst,
Libanons sedrer, som han har plantet.
17I dem bygger fuglene rede,
i sypressen har storken sitt hus.
18De høyeste fjell er steinbukkens hjem,
i bergskortene finner grevlingen ly.
19Du skapte månen til å fastsette tider,
og solen, som vet når den skal gå ned.
20Du sender mørket, og natten kommer;
da kryr de fram, alle dyr i skogen.
21Unge løver brøler etter bytte
og krever at Gud skal gi dem føde.
22Så renner solen, de lister seg vekk
og legger seg rolig i sine huler.
23Da går mennesket til sin gjerning
for å gjøre sitt arbeid til det blir kveld.
24Herre, hvor mange dine gjerninger er!
Og alle har du gjort med visdom;
jorden er full av det du har skapt.
25Der er havet, så stort og vidt,
med et mylder som ingen kan telle,
både av små og store dyr.
26Der går skipene, der er Leviatan,
som du har skapt til å leke seg i havet.
27Alle sammen venter på deg,
at du skal gi dem mat i rette tid.
28Du strør ut, og de kan sanke;
du åpner hånden
og metter dem med gode gaver.
29Skjuler du ditt ansikt, gripes de av redsel;
tar du livsånden fra dem, dør de
og blir til jord igjen.
30Du sender din Ånd, og det skapes liv,
du fornyer jordens overflate.
31Måtte Herrens ære vare evig,
og Herren glede seg over sitt verk!
32Når han ser på jorden, skjelver den;
når han rører ved fjellene, ryker de.
33Jeg vil synge for Herren hele livet
og prise min Gud så lenge jeg er til.
34Måtte Herren ta vel imot mitt kvad,
så jeg kan glede meg i ham.
35La synderne forsvinne fra jorden,
la ingen gudløse finnes mer!
Lov Herren, min sjel! Halleluja!
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
