1Dette er de ord som Moses talte til hele Israel i ødemarken øst for Jordan, på Araba-sletten, rett imot Suf, mellom Paran og Tofel, Laban, Haserot og Di-Sahab,
2elleve dagsreiser fra Horeb etter den veien som fører over Se'ir-fjellene til Kadesj-Barnea.
3Det var i det førtiende året, den første dagen i den ellevte måneden, at Moses talte til israelittene og kunngjorde alt det som Herren hadde befalt ham å si til dem.
4Det skjedde etter at Moses hadde slått amorittkongen Sihon, som bodde i Hesjbon, og Basan-kongen Og, som bodde i Asjtarot og Edre'i. Moses innsetter ledere
9Den gang sa jeg til dere: «Jeg kan ikke alene greie strevet med dere.
29Da sa jeg til dere: «La dere ikke skremme, og frykt ikke for dem!
30Herren deres Gud går foran dere, og han vil kjempe for dere, slik som dere så han gjorde det i Egypt Israels ulydighet og nederlag
34Da Herren hørte hvordan dere talte, ble han harm og sverget:
35«Ingen av disse menn, av denne onde slekt, skal få se det gode landet som jeg med ed har lovt å gi deres fedre,
36unntagen Kaleb, sønn av Jefunne; han skal få se det. Ham og hans barn vil jeg gi det landet som han har satt sin fot på, fordi han trofast holdt seg til Herren.» 4 Mos 14,21ff; 26,64f; 32,11ff
37På grunn av dere ble Herren vred på meg også. Han sa: «Heller ikke du skal få komme dit inn. 4 Mos 20,12; 27,13f
38Men Josva, Nuns sønn, som er din tjener, han skal få komme inn. Gjør ham modig og sterk, for han skal hjelpe Israel til å vinne landet.
39Småbarna som dere trodde ville bli til bytte, og de barna som ennå ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal komme inn i landet. Jeg gir det til dem, og de skal innta det. 4 Mos 14,31
40Men dere må snu og dra ut i ørkenen, i retning av Sivsjøen.»
41Da svarte dere meg: «Vi har syndet mot Herren. Nå vil vi dra opp og kjempe, som Herren vår Gud har befalt oss.» Og hver og en av dere spente våpen på seg. Dere holdt det for en lett sak å trenge inn i fjell-landet. 4 Mos 14,39–45
42Men Herren sa til meg: «Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe. For jeg er ikke med dem, og da kommer de til å bli slått av sine fiender.»
43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere satte dere opp mot Herren og var overmodige nok til å dra opp i fjellene.
44Da drog amorittene, som bodde der i fjell-landet, ut mot dere. De forfulgte dere som en sverm av bier, slo dere i Se'ir og drev dere helt til Horma.
45Så vendte dere tilbake og gråt og bad til Herren. Men Herren hørte ikke på deres klage og lyttet ikke til deres bønn.
46Derfor måtte dere bo i Kadesj så lenge som dere gjorde.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
