1Efraim omringer meg med løgn,
Israels ætt med svik.
Juda holder ikke fast ved Gud,
han som er hellig og trofast.
2Efraim trår etter vind,
jager hele dagen etter østavind.
De hoper opp løgn og vold.
De slutter pakt med Assur
og fører olje til Egypt.
3Herren fører sak mot Juda,
han vil straffe Jakob for hans ferd,
gjengjelde ham for det han har gjort.
4I mors liv holdt han sin bror i hælen,
i sin manndom kjempet han med Gud,
5han stridde med engelen og vant.
Han gråt og bad om nåde.
I Betel møtte han Gud
– der taler han med oss.
6Herren, Allhærs Gud,
Herren er hans navn.
7Men du skal vende om til din Gud.
Hold fast på troskap og rett,
sett alltid ditt håp til din Gud!
8Kremmerfolket har falske vekter i hånden,
det liker å gjøre urett.
9Efraim sier: «Jeg er da blitt rik,
jeg har skaffet meg eiendom.
Med alt mitt strev er jeg ikke blitt skyldig
i noe som er synd.»
10Jeg er Herren din Gud,
helt fra du var i Egypt.
Ennå vil jeg la deg bo i telt
som den gang jeg møtte deg.
11Jeg talte til profetene.
Jeg lot dem få syner i mengde
og talte i lignelser gjennom dem.
12Er Gilead full av misgjerning,
så skal de bli til intet.
Ofrer de okser i Gilgal,
skal deres altere bli steinrøyser
langs plogfurene i åkeren.
13Jakob rømte til Aram-landet,
Israel tjente for en hustru,
for å få seg en hustru gjette han.
14Ved en profet førte Herren
Israel opp fra Egypt,
og ved en profet voktet han dem.
15Efraim har vakt bitter harme.
Herren skal la hans blodskyld
komme over ham selv
og gi ham igjen for hans spott.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
