1Men Gud kom i hu Noah og alle ville dyr og alle husdyr som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet begynte å synke.
2Havdypets kilder og himmelens luker ble stengt, og regnet fra himmelen stanset.
5Og vannet minket mer og mer helt til den tiende måneden. Den første dagen i den tiende måneden kom fjelltoppene til syne.
6Da førti dager var gått, åpnet Noah den luken han hadde laget på arken,
7og slapp ut en ravn. Den fløy fram og tilbake til vannet var tørket bort fra jorden.
8Så sendte han ut en due for å se om vannet hadde sunket fra jordoverflaten.
9Men duen fant ikke noe sted hvor den kunne hvile sin fot, og kom tilbake til ham i arken; for det stod vann over hele jorden. Han rakte ut hånden, grep duen og tok den inn til seg i arken.
10Han ventet sju dager til og sendte så duen ut av arken igjen.
11Da det led mot kveld, kom duen til ham og hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet hadde sunket og var borte fra jorden.
12Men han ventet enda sju dager. Så slapp han ut duen, og da kom den ikke tilbake til ham mer.
13I det året Noah fylte 601 år, den første dagen i den første måneden, hadde vannet tørket bort fra jorden. Nå tok Noah taket av arken, og da han så utover, var jorden tørr.
14Den tjuesjuende dagen i den andre måneden var den helt tørr.
15Da sa Gud til Noah:
16«Gå ut av arken, du og din kone og dine sønner og sønnekoner med deg!
17Ta med deg alle dyrene som er hos deg, alt som lever, både fugl og fe og alt kryp som det kryr av på jorden! Det skal myldre av dem på jorden, og de skal være fruktbare og formere seg.»
22Så lenge jorden står,
skal sæd og høst, kulde og varme,
sommer og vinter, dag og natt
aldri mer ta slutt.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
