3. Mosebok 27 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Innløsning av hellige gaver

1Herren talte til Moses og sa:

2Si til israelittene: Når noen gir et høytidelig løfte om å vie et menneske til Herren, skal løsesummen fastsettes slik:

3En mann som er mellom tjue og seksti år, skal verdsettes til femti sekel sølv etter helligdommens vekt.

4En kvinne skal verdsettes til tretti sekel.

5Et menneske som er mellom fem og tjue år, skal verdsettes til tjue sekel dersom det er en gutt, og til ti sekel dersom det er en pike.

6Er det et barn mellom en måned og fem år, skal verdien på en gutt være fem sekel sølv og på en pike tre sekel sølv.

7De som er seksti år eller mer, skal verdsettes til femten sekel dersom det er menn, og til ti sekel dersom det er kvinner.

8Er noen så fattig at han ikke kan betale disse pengene, skal han stilles fram for presten, og presten skal verdsette ham. Presten skal sette verdien etter det han har råd til, han som gav løftet.

9Gjelder løftet slike dyr som kan ofres til Herren, skal alt en gir av dem, være hellig.

10En må ikke bytte det eller gi et annet dyr isteden, verken et godt dyr for et dårlig eller et dårlig for et godt. Bytter en likevel et dyr med et annet, skal de begge regnes for hellige.

11Gjelder løftet et urent dyr, et av dem som ikke kan ofres til Herren, skal det føres fram for presten.

12Og presten skal verdsette det etter som det er, godt eller dårlig. Den verdi som presten fastsetter, skal det ha.

13Vil eieren innløse det, skal han legge en femtedel til verdien.

14Når noen vier sitt hus til Herren, skal presten verdsette det etter som det er, godt eller dårlig. Den verdi som presten fastsetter, skal stå ved makt.

15Vil den som har viet sitt hus, innløse det, skal han betale en femtedel mer enn det er verdsatt til. Da blir det hans.

16Når noen vier et stykke av sin odelsjord til Herren, retter verdien seg etter mengden av såkorn: til en homer bygg svarer femti sekel sølv.

17Vier han jorden fra frigivelsesåret av, skal den fastsatte verdi gjelde fullt ut.

18Men er det etter frigivelsesåret han vier jorden, skal presten regne ut verdien etter de år som er igjen til neste frigivelsesår, og prisen skal settes ned tilsvarende.

19Vil den som har viet et stykke jord, innløse det, skal han legge en femtedel til verdien. Da er det hans for godt.

20Men innløser han ikke jordstykket, eller selger han det til en annen, kan det ikke innløses mer.

21Når det gis fri i frigivelsesåret, skal det være viet til Herren, likesom bannlyst jord. Presten skal få det i eie.

22Når noen kjøper et jordstykke som ikke har hørt til hans odelsjord, og vier det til Herren,

23skal presten regne ut verdien etter den tid som er igjen til neste frigivelsesår, og mannen skal betale pengene samme dag. De skal være viet til Herren.

24I frigivelsesåret faller jorden tilbake til selgeren, han som har odelsretten.

25All verdsetting skal være i den vekt som brukes ved helligdommen, der en sekel er tjue gera.

26Førstefødte dyr i buskapen må ingen vie. Som førstefødte hører de Herren til. Enten det er storfe eller småfe, hører de Herren til.

30All tiende i landet, både av grøden på marken og av frukten på trærne, hører Herren til. Den er viet til Herren. 4 Mos 18,21; 5 Mos 14,22

31Vil en mann løse inn noe av tienden, skal han legge til en femtedel.

32All tiende av storfe og småfe, av alt som går under gjeterens stav, hvert tiende dyr, skal være viet til Herren.

33En skal ikke se etter om det er godt eller dårlig, og ikke bytte det. Blir det byttet i et annet, skal begge dyr være hellige, og de kan ikke løses.

34Dette er de bud som Herren gav Moses på Sinai-fjellet og bød ham å kunngjøre for israelittene.