Jeremia 31 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Enda en gang vil jeg bygge deg

1På den tid, lyder ordet fra Herren, vil jeg være Gud for alle Israels ætter, og de skal være mitt folk.

2Så sier Herren:

Det folk som slapp unna sverdet,

har funnet nåde i ørkenen.

Israel skal dra av sted og finne ro.

3Langt bortefra viste Herren seg for dem:

Med evig kjærlighet har jeg elsket deg,

derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.

4Enda en gang vil jeg bygge deg,

ja, du skal bygges opp igjen,

Israel, du unge jomfru.

Igjen skal du pryde deg med håndtrommer

og gå ut i dansen med de glade.

5Igjen skal du plante vingårder

på fjellene i Samaria,

og de som planter, skal selv nyte frukten.

6Ja, det kommer en dag

da vaktmenn skal rope på Efraim-fjellet:

Kom, la oss dra opp til Sion,

til Herren vår Gud.

7Så sier Herren:

Bryt ut i jubel og glede over Jakob,

og rop av fryd over ham

som er høvding blant folkene!

La lovsangen lyde og si:

«Herren har frelst sitt folk,

det som er igjen av Israel.»

8Jeg fører dem tilbake fra landet i nord,

jeg samler dem fra jordens ytterste ende.

Blant dem er det både blinde og halte,

ja, svangre og fødende kvinner med;

de vender tilbake i store flokker.

9Gråtende kommer de, med ydmyk bønn;

jeg leder og fører dem

til bekker med rennende vann,

på jevn vei, der de ikke snubler.

Jeg viser meg som far for Israel,

Efraim er min førstefødte sønn.

10Folkeslag, hør Herrens ord!

Forkynn det til fjerne kyster og si:

Han som spredte Israel,

samler og vokter det

som gjeteren vokter sin flokk.

11For Herren har fridd Jakob ut

og løst ham ut av overmannens vold.

12De kommer med jubelrop til Sion-fjellet,

de stråler av glede over Herrens gode gaver:

korn og vin og olje,

sauer, geiter og okser.

Selv skal de være som en vannrik hage

og ikke lenger lide nød.

13Da skal pikene danse av glede

og gamle menn glede seg med de unge.

Jeg vender deres sorg til fryd,

og trøster og gleder dem som sørget.

14Jeg lar prestene få rikelig med fete retter

og metter mitt folk med gode gaver,

lyder ordet fra Herren.

Det er håp for din fremtid

15Så sier Herren:

Hør, det lyder klagerop i Rama,

det er noen som gråter sårt.

Rakel gråter over sine barn

og vil ikke la seg trøste,

fordi de er borte.

16Så sier Herren:

Hold opp med å gråte,

tørk tårene fra dine øyne!

Du skal få lønn for ditt strev, sier Herren,

de skal komme hjem fra fiendeland.

17Det er håp for din fremtid, sier Herren,

barna skal vende hjem til sitt land.

18Jeg har hørt hvordan Efraim klager:

Du har tuktet meg, ja, jeg ble tuktet

lik en kalv som ikke er temmet.

Omvend meg du, så jeg vender om!

For du, Herre, er min Gud.

19Etter at jeg har vendt meg bort,

angrer jeg,

og siden jeg har fått større innsikt,

slår jeg meg for brystet.

Beskjemmet og skamfull må jeg bøte

for min ungdoms skamløse ferd.

20Er Efraim min dyrebare sønn

og mitt kjæreste barn?

Så ofte jeg taler imot ham,

må jeg tenke på ham med velvilje.

Derfor slår mitt hjerte i medynk med ham,

jeg må forbarme meg over ham,

lyder ordet fra Herren. Kom hjem igjen!

21Reis varder som viser vei,

sett opp merkesteiner for deg!

Legg nøye merke til den veien du gikk!

Vend tilbake, Israel, du unge jomfru,

kom hjem igjen til byene dine!

22Hvor lenge vil du snu deg hit og dit,

du frafalne datter?

Nå vil Herren skape noe nytt i landet;

da kan en kvinne verge en mann.

23Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Enda en gang skal de si i Juda og i byene der, når jeg vender deres lagnad: «Herren velsigne deg, du rettferds bolig, du hellige fjell.»

26Ved dette våknet jeg og så meg omkring. Søvnen hadde gjort meg godt.

27Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg både i Israel og Juda sår ut en sæd av mennesker og dyr.

28Og likesom jeg våket over dem for å rykke opp og rive ned, å bryte ned, ødelegge og skade, så vil jeg nå våke over dem for å bygge og plante, lyder ordet fra Herren.

29På den tid skal en ikke lenger si:

Fedrene spiste sure druer,

og barna fikk dårlige tenner.

30Men enhver skal dø for sin egen synd.

Den som spiser sure druer,

skal selv få dårlige tenner. Den nye pakt

31Se, dager skal komme, sier Herren,

da jeg slutter en ny pakt

med Israels ætt og Judas ætt,

32en pakt som er annerledes

enn den jeg sluttet med deres fedre

den gang jeg tok dem ved hånden

og førte dem ut av Egypt,

den pakten med meg som de brøt,

enda jeg var deres rette herre, sier Herren.

33Nei, slik er den pakten jeg vil slutte

med Israels folk i dager som kommer,

lyder ordet fra Herren:

Jeg vil legge min lov i deres sinn

og skrive den i deres hjerte.

Jeg vil være deres Gud,

og de skal være mitt folk.

34Da skal ingen lenger lære

sin neste og sin bror

og si: «Kjenn Herren!»

For de skal alle kjenne meg,

både små og store, sier Herren.

For jeg vil tilgi deres misgjerning

og ikke komme i hu deres synd.

35Så sier Herren,

han som satte solen til å lyse om dagen

og ordnet det så

at månen og stjernene lyser om natten,

han som rører opp havet så bølgene bruser,

– Herren, Allhærs Gud, er hans navn:

36Lar jeg disse ordninger vike,

lyder ordet fra Herren,

skal også Israels ætt for alltid

opphøre å være mitt folk.

37Så sier Herren:

Hvis himmelen der oppe kan måles

og jordens grunnvoller der nede kan utforskes,

da vil jeg også forkaste

hele Israels ætt

på grunn av alt de har gjort, sier Herren.

38Dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da byen skal bygges opp igjen for Herren, fra Hananel-tårnet til Hjørneporten.