1Abraham var nå gammel, langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet ham i alle måter.
2Da sa Abraham til den eldste trellen i huset, som styrte med alt det han eide: «Legg hånden din i fanget mitt,
5Trellen sa til ham: «Men om nå piken ikke er villig til å følge meg hit til landet, skal jeg da ta sønnen din med tilbake til det landet du er kommet fra?»
6Abraham svarte: «Vokt deg vel for å føre sønnen min dit igjen!
7Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og mitt fedreland, han som talte til meg og med ed lovte meg at han ville gi min ætt dette landet, han skal sende sin engel foran deg, så du finner en kone til sønnen min der.
11Han lot kamelene legge seg ned ved en brønn utenfor byen. Det var i kveldingen, på den tid kvinnene pleier å gå ut for å hente vann.
«Måtte du, vår søster, bli
til tusen titusener!
Og måtte dine ætlinger ta
borgene fra sine fiender!»
61Så gjorde Rebekka og pikene hennes seg i stand, satte seg på kamelene og fulgte trellen. Han tok Rebekka med seg og drog av sted.
62Isak var nettopp kommet fra Lakai-Ro'i-brønnen. Han holdt den gang til i Negev. 16,14+
63Ved kveldstid tok Isak en tur ut på marken. Da han så opp, ble han med ett vâr noen kameler som kom.
64Og da Rebekka så opp, fikk hun øye på Isak. Da steg hun ned fra kamelen
65og spurte trellen: «Hvem er den mannen som kommer imot oss borte på marken?» Trellen svarte: «Det er husbonden min.» Da tok hun sløret og dekket ansiktet.
66Trellen fortalte nå Isak alt det han hadde utrettet.
67Så førte Isak Rebekka inn i teltet som hadde tilhørt Sara, hans mor. Han tok henne til kone, og han ble glad i henne. Slik fant Isak trøst i sorgen over sin mor.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
