Hosea 2 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

1Dere skal si til brødrene deres: «mitt folk» og til søstrene deres: «du som har fått miskunn.»Israels utroskap

2Før klagemål mot deres mor,

før klagemål mot henne!

For hun er ikke min hustru,

og jeg er ikke hennes mann.

La henne fjerne sin horemine fra ansiktet

og horemerket fra brystene!

3Ellers skal jeg kle henne naken

og stille henne fram som hun var

den dagen hun ble født.

Jeg vil la henne bli som en ødemark,

gjøre henne lik et tørt land

og la henne dø av tørst.

4Hennes barn vil jeg ikke miskunne meg over,

for de er horebarn.

5For deres mor var utro,

hun som fødte dem, bar seg skammelig at.

Hun sa: «Jeg vil gå etter mine elskere,

som gir meg brød og vann,

ull og lin, olje og vin.»

6Se, derfor vil jeg stenge

veien for henne med torner.

Jeg reiser en mur foran henne,

så hun ikke finner sine stier.

7Når hun løper etter sine elskere,

skal hun ikke nå dem igjen,

når hun leter etter dem,

skal hun ikke finne dem.

Da skal hun si: «Jeg vil vende tilbake

til min første mann,

for jeg hadde det bedre da enn nå.»

8Hun skjønte ikke at det var jeg

som gav henne kornet, vinen og oljen,

som gav henne mengder av sølv og gull,

som de brukte når de dyrket Ba'al.

9Derfor vil jeg ta tilbake

mitt korn når den tid kommer,

og min vin når tiden er inne.

Jeg vil ta bort min ull og mitt lin,

som skulle skjule hennes nakne kropp.

10Nå vil jeg blotte henne

like for øynene på hennes elskere,

og ingen skal fri henne ut av min hånd.

11Jeg gjør ende på all hennes glede,

hennes fester, nymånedager og sabbatsdager,

alle hennes høytider.

12Jeg ødelegger hennes vintrær og fikentrær.

Om dem har hun sagt: «De er min lønn,

som mine elskere gav meg.»

Jeg gjør dem til et villnis,

og markens dyr skal ete dem.

13Jeg krever henne til regnskap

for de dagene da hun tente

offerild for Ba'al-gudene,

pyntet seg med ringer og kjeder

og gikk etter sine elskere,

men glemte meg, lyder ordet fra Herren. Gud tar Israel til nåde igjen

14Se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne.

16På den dagen, lyder ordet fra Herren, skal hun kalle meg sin mann; hun skal ikke lenger kalle meg sin Ba'al.

17Jeg vil ta Ba'al-navnene bort fra hennes munn; de skal ikke lenger nevnes.

18På den dagen vil jeg slutte en pakt for dem med dyrene på marken, fuglene under himmelen og krypet på jorden. Bue, sverd og andre krigsvåpen vil jeg bryte i stykker og utrydde av landet, og jeg vil la deg bo trygt.

23Jeg vil så Israel ut i landet og miskunne meg over ’Uten miskunn’. Til ’Ikke mitt folk’ vil jeg si: «Du er mitt folk.» Og han skal svare: «Min Gud!»