Johannes 12 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Jesus blir salvet i Betania(Matt 26,6–13; Mark 14,3–9)

1Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vakt opp fra de døde.

2Der ble det holdt et gjestebud for ham. Marta vartet opp, og Lasarus satt med til bords.

3Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med sitt hår. Hele huset ble fylt av duften.

4Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham:

5«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»

6Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde kassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. Inntoget i Jerusalem(Matt 21,1–11; Mark 11,1–11; Luk 19,29–38)

12Dagen etter ble det kjent i den store folkemengden som var kommet til festen, at Jesus var på vei inn i Jerusalem.

13Da tok de palmegrener og gikk ham i møte, og de ropte:

Hosianna!

Velsignet være han som kommer, i Herrens navn,

han som er Israels konge!

14Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:

15Frykt ikke, Sions datter!

Se, din konge kommer,

ridende på en eselfole.

16Dette skjønte ikke disiplene den gang, men da Jesus hadde fått del i herligheten, husket de at dette stod skrevet om ham, og at de hadde hilst ham slik.

17Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vakte ham opp fra de døde, vitnet om det de hadde sett.

18Når folk drog ut for å møte ham, var det også fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet.

19Men fariseerne sa til hverandre: «Der ser dere at ingen ting nytter. All verden renner etter ham.»

Jesus taler om sin død

20Blant dem som var kommet til Jerusalem for å tilbe under høytiden, var det noen grekere.

21De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne møte Jesus.»

22Filip kom og fortalte det til Andreas, og Andreas og Filip gikk så og sa det til Jesus.

29Mengden som stod omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.»

30Da sa Jesus til dem: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. Vantro og dom

37Enda han hadde gjort så mange tegn for øynene på dem, trodde de ikke på ham.

38For dette ordet av profeten Jesaja skulle oppfylles:

Herre, hvem trodde vårt budskap,

for hvem ble Herrens makt åpenbart?

39Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja har også sagt:

40Han har blindet deres øyne

og forherdet deres hjerte,

for at de ikke skal se med øynene

og forstå med hjertet

og vende om, så jeg får lege dem.

41Dette sa Jesaja fordi han så Jesu herlighet og talte om ham.

42Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen.

44Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg.

45Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. 14,9

46Jeg er kommet som lys til verden, for at den som tror på meg, ikke skal bli i mørket. 8,12+

47Den som hører mine ord og ikke tar vare på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. 3,17f

48Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.

49For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Faderen som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale. 7,16+

50Og jeg vet at det han vil med sin befaling, er evig liv. Det jeg taler, taler jeg slik Faderen har sagt meg.»